230814_Til barnets beste_thumb til web_590x360

Når pengene ikke strekker til

Nesten 70.000 barn under 18 år lever i familier som mottar økonomisk sosialhjelp. Den ferske rapporten «Til barnets beste?» handler om hvordan sosialhjelpsordningen fungerer for barnefamilier.

Skrevet av: Kari Fyhn/Røde Kors

Ifølge SSB økte antallet sosialhjelpsmottakere med nesten 10 prosent fra 2021 til 2022. Siden vi er inne i en dyrtid, er det sannsynlig at enda flere vil bli nødt til å søke om sosialhjelp fremover. 

«Har stått på kjøkkenet og ikke visst hva jeg skulle gi barna mine til frokost.»

En av deltakerne i en spørreundersøkelse Røde Kors har gjennomført blant foreldre som har mottatt sosialhjelp.

Ikke mulig å dekke barnas behov

Helsetilsynet gjennomfører for tiden et tilsyn med sosiale tjenester i Nav. Innen 2023 er omme skal til sammen 70 Nav-kontorer ha fått tilsynsbesøk. «Til barnets beste?» er basert på en gjennomgang av de 37 tilsynsrapportene som var publisert da prosjektet ble rundet av i juli, intervjuer med foreldre som har mottatt sosialhjelp og har barn under 18 år, og resultatene fra en spørreundersøkelse rettet mot den samme gruppen. Over 200 personer besvarte spørreundersøkelsen. Vi har også intervjuet to ansatte ved et Nav-kontor som har kommet gjennom tilsynet uten merknader om lovbrudd.

Nav har en rekke plikter overfor barnefamilier som søker om sosialhjelp. Nav skal:

  • kartlegge behovene til alle familiemedlemmene
  • gjøre individuelle og tilpassede vurderinger og ta hensyn til barnas behov når de fastsetter størrelsen på stønadsbeløpet
  • gi familiene forsvarlig oppfølging ved behov

Tilsynsrapportene viser at mange Nav-kontorer har en lang vei å gå når det gjelder å oppfylle rettighetene til familiene. 29 av de 37 Nav-kontorene kartlegger ikke barnas behov godt nok. 29 kontorer oppfyller ikke lovkravene på området vurdering og beslutning. Resultatene på området oppfølging er mer oppløftende: 28 kontorer oppfyller kravene. Tilsynsmyndigheten har imidlertid ikke vurdert kvaliteten på oppfølgingen Nav gir.

Spørreundersøkelsen viser at mange foreldre opplever både kartleggingen og vurderingen som mangelfull. Over halvparten forteller at pengene fra Nav ikke strekker til. Vi spurte dem hvilke konsekvenser det har, og mange fortalte om en svært krevende hverdag. 

Figur som viser svarfordelingen
Figur 3: Svarfordelingen på spørsmålet: "Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand? Det er mulig å dekke behovene til barnet/barna mine med stønadsbeløpet Nav utbetaler". (N = 205).

Det store flertallet av foreldrene som opplever at Nav ikke har gjort en grundig behovskartlegging og heller ikke har tatt hensyn til barnas behov ved fastsettelsen av stønadsbeløpet, opplever at de ikke kan dekke barnas behov med stønaden. Blant de øvrige respondentene er det en noe høyere andel som opplever at stønadsbeløpet er tilstrekkelig. Det kan indikere at det er mulig å yte god bistand til familiene når regelverket og rammene for sosialhjelpsordningen benyttes fullt ut.

«Vi fryser om vinteren, og jeg går sulten så barna mine skal slippe. Det er ikke nok penger til mat og de ekstreme strømprisene»

Godt regelverk, men for stor variasjon i praksis

I intervjuene med Nav-ansatte fikk vi inntrykk av at regelverket som regulerer sosialhjelpsordnin-gen, er romslig nok. Ansatte i Nav har handlings¬rommet de trenger for å kunne gi god, tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men for å kunne bruke dette handlingsrommet må de ha svært god kompetanse på sosialt arbeid. Tydelig styring er også avgjørende. Gjennomgangen vår viser at det ikke finnes tilstrekkelig gode nasjonale retningslinjer om hvordan Nav-ansatte skal jobbe med barnefamilier som søker om sosialhjelp. Dermed blir det i stor grad opp til det enkelte Nav kontor å avgjøre hvordan det skal gjøres. Resultatet er stor variasjon i praksis, og en families bosted kan være det som avgjør kvaliteten på hjelpen de får.

Videre arbeid med temaet: Slik kan du engasjere deg!

Distrikter og lokalforeninger kan bruke funnene i rapporten til å skape oppmerksomhet om temaet.

– Denne rapporten bekrefter det vi som frivillige og ansatte opplever ute i våre aktiviteter de fleste steder i Norge, sier leder for Landsråd Omsorg, Pernille Lemming.

– Flere barn og unge trenger å få et godt måltid mat når de kommer på våre aktiviteter og kanskje også noe varmt tøy. Vi har måttet tenke nytt, så vi når dem som trenger oss aller mest. Rapporten er et godt verktøy å bruke når vi skal møte kommunen og andre organisasjoner for å få til et godt samarbeid, og på den måten hjelpe enda flere. Den er også god å ha når vi skal påvirke lokalpolitikere til å ta de rette valgene.

Pernille Lemming, landsrådsleder i Røde Kors omsorg