En ambulanse med et rødt kors og mange kulehull

Det finnes regler i krig

Regler i krig skal sikre at ikke-stridende blir behandlet humant. Da menes sivile, sårede og krigsfanger.

  • Sivile personer og objekter skal ikke angripes

  • Alle har rett til medisinsk hjelp og behandling

  • Alle skal behandles humant

Mennesker på en parkeringsplass foran en ødelagt boligblokk
En boligblokk i Kyiv, Ukraina, ble i juni truffet av et missil. Foto: Ukraina Røde Kors

Mennesker har til alle tider brukt vold for å løse konflikter. Internasjonal humanitærrett har til hensikt å bevare et minimum av menneskeverd for de som er rammet av krig og konflikt. De bidrar til å redde liv og redusere menneskelig lidelse.

Regler i krig skal sikre at ikke-stridende blir behandlet humant. Med dette menes sivile, sårede sivile og soldater, samt krigsfanger. Stridende skal også beskyttes, ved for eksempel at det ikke brukes ulovlige våpen eller at de ikke lenger angripes etter overgivelse.

Illustrasjonsbilde fra video om krigens regler

Reglene setter grenser

Det finnes i dag klare regler for hva som er lov og ikke lov når en krig har brutt ut. Disse "spillereglene" heter internasjonal humanitær rett, og kalles også krigens folkerett. Reglene er nedskrevet i Genèvekonvensjonene

Reglene setter grenser for hvordan kriger utkjempes, og de har til hensikt å særlig beskytte de som ikke kriger eller ikke lenger er i stand til å krige. Reglene setter et skille mellom hvem og hva som kan angripes, og hva som ikke kan angripes. 

Sivile skal aldri være et mål, heller ikke det sivile trenger for å overleve som for eksempel vann, mat og elektrisitet. Sivile skal ikke angripes og de stridende partene må gjøre det de kan for å sikre at hverken sivile eller det de har behov for å overleve ikke blir skadet.

Hva er egentlig en krigsforbrytelse?

Krigsforbrytelse er de mest alvorlige brudd på humanitærretten og kan straffeforfølges. Listen over hva som er en krigsforbrytelse er lang og omfatter for eksempel tortur, voldtekt, å ta gisler, vilkårlig og ødeleggelse som har ingenting å gjøre med militær nødvendighet.

Et angrep rettet mot sivile er også en krigsforbrytelse, men et angrep som rammer sivile er ikke nødvendigvis det. Hvorvidt det er en krigsforbrytelse eller ikke avgjøres av det krigens folkerett kaller for proporsjonalitetsprinsippet. Dette prinsippet sier at den militære fordelen ved angrepet skal være større enn menneskelig lidelse.

To mennesker snakker sammen foran en sammenrast blokk
Frivillige fra Palestinsk Røde Halvmåne bistår mennesker som er berørt av konflikten. Røde Kors-bevegelsen er til stede på begge sider av konflikten. Foto: Palestinsk Røde Halvmåne

Vi ser stadig rapporter om angrep som rammer sivile og sivil infrastruktur, og mange spør seg om reglene i krig faktisk fungerer. Faktum er at hver gang et angrep ikke gjennomføres av hensyn til sivile, når tilfangetatte blir behandlet humant, eller hver gang ulovlig våpen ikke benyttes fungerer reglene, men disse rapportene får vi ikke. Dermed er det vanskelig å se effekten av krigens folkerett. Samtidig er det stor enighet om at alt ikke er lov i krig, og det er takket være krigens folkerett.

At krigens folkerett fungerer gjør ikke angrep som rammer sivile mindre rystende. Røde Kors jobber hele tiden for å opplyse om internasjonal humanitærrett. Norges Røde Kors bidrar blant annet med opplæring av soldater i det norske forsvaret. 

Fanger og helsepersonell skal beskyttes

Personer som er tatt til fange er ikke lenger en trussel, og skal beskyttes. All form for tortur er strengt forbudt i henhold til internasjonal humanitærrett. Fanger skal få mat og vann, og også ha mulighet til å kommunisere med sine nærmeste. Dette ivaretar deres verdighet og holder dem i live. 

Medisinsk personell jobber noen ganger under livsfarlige forhold, og skal alltid få lov til å gjøre jobben sin. Ethvert angrep rettet mot helsepersonell eller annet personell som bærer det røde korset eller den røde halvmåne er et brudd på krigens folkerett. Det eneste unntaket er når personer som bærer emblemet også deltar i kampene. Da kan de både angripes og bli straffeforfulgt for svik. Sårede har også rett på medisinsk hjelp uavhengig av hvilken side av striden de kjemper på. 

Ny teknologi og våpenutvikling gjør at reglene må tilpasses. Siden noen våpen ikke skiller mellom sivile og stridene, som for eksempel klasevåpen eller miner, må bruken av våpen som rammer uforholdsmessig begrenses.

Røde Kors i konfliktområder

Røde Kors skiller ikke mellom de stridende i krig, men hjelper og gir humanitær hjelp uansett hvilken nasjon, part eller religion du tilhører. Upartiskhet og nøytralitet er to av de viktigste prinsippene for Røde Kors. De bidrar til å gi oss tilgang til å hjelpe der det trengs aller mest når krig og konflikt raser som verst.

Genèvekonvensjonene er avtaler mellom alle verdens stater. Avtalene skal redusere lidelser i krig og beskytte mennesker som ikke deltar i kampene.