Røde Kors sine 50.000 frivillige fungerer som humanitære sporhunder i sitt lokalsamfunn og avdekker humanitære behov.
Rapporten «Sosial Puls» er en nasjonal vitenskapelig gjennomgang av de største utfordringene vi ser i samfunnet vårt. Sammen gir dette et solid kunnskapsgrunnlag som er nødvendig for å kunne hjelpe flest mulig av dem som faller utenfor.
Humanitære behov i Norge
Personer som inntar narkotika med sprøyte eller har andre alvorlige rusproblemer:
Dette er en gruppe med svært høy dødelighet og store fysiske og psykiske helseproblemer.
I 2015 ble det registrert 289 narkotikautløste dødsfall i Norge. Slike dødsfall er vanligere her i landet enn i mange andre europeiske land.
Mange menneskeliv kan reddes om det settes inn gode tiltak mot denne gruppen, ikke minst kan det utgjøre en stor forskjell for barn som vokser opp i familier med rusmisbrukere. Tallet på personer som inntar narkotika ved hjelp av sprøyter ble i 2013 anslått til 8 100 personer, innenfor et sensitivitetsintervall mellom 6 900 og 9 800 personer.
Barn som utsettes for mishandling, vold, mobbing og omsorgssvikt:
Barn som utsettes for dette, opplever utrygghet og lidelse her og nå, men de risikerer også alvorlige konsekvenser på lang sikt.
Tidlig innsats for å hjelpe barn i sårbare livssituasjoner kan redusere risikoen for andre humanitære behov senere i livet, og reduserer lidelsene for den enkelte i et livsløpsperspektiv. Forebyggende arbeid for barn og unge er derfor spesielt viktig.
Barn og unge kan både være utsatt for og utøve vold mot andre unge. Tiltak mot mobbing og vold i skolen må også styrkes for å kunne gi unge en tryggere hverdag utenfor hjemmet.
En god barndom varer hele livet - en vond barndom kan sette varige spor.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det om lag 63 000 skoleelever som mobbes regelmessig, 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er anslått at 8-22 000 barn observerer eller utsettes for grov vold årlig, men usikkerheten er stor.
Barne- og Familiedirektoratet viser til at 15 prosent av menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år.
Asylsøkere, særlig barn og de som har fått avslag:
Å komme til et nytt land uten å kjenne til språk eller systemer setter enhver migrant i en sårbar situasjon. Ekstra krevende blir det når grunnlaget for opphold i Norge er uavklart.
Usikkerhet rundt framtiden, isolasjon, passivitet og fattigdom kommer på toppen av traumene mange bærer med seg før de kom til landet.
Særlig personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og som ikke kan eller vil returnere, befinner seg i en svært vanskelig situasjon, da den støtten de kan få fra det offentlige er begrenset. En høy andel migranter sliter med betydelige psykiske problemer.
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er også en utsatt gruppe. 320 søkte om asyl som enslig mindreårig i 2016.
På sykehjem har om lag 80 prosent av beboerne demens. Terskelen for å få sykehjemsplass blir høyere, det gjør også at de som er på sykehjem ofte har svært dårlig helse.
Mange er ensomme og flere har psykiske problemer. Mange opplever å ikke få hjelpebehovene sine dekket på sykehjem. For mange lider og opplever smerter i livets siste fase. Bedre bemanning, bedre tid til pasientene og bedre kompetanse er avgjørende for å gi mennesker på sykehjem en akseptabel behandling.
Om lag 43 000 personer bodde på sykehjem eller tilsvarende institusjon i 2015 (SSB).
Dette er en stor og sammensatt gruppe. Her er det både langtids sosialhjelpsmottakere, asylsøkere med avslag og andre med alvorlige psykiske lidelser.
Hvis en kan forebygge og redusere andelen med alvorlige psykiske lidelser, vil det både ha betydning for barn i familier der foreldre har slike problemer, og for forekomsten av bostedsløshet, fattigdom, sykefravær og uførhet.
Psykiske lidelser har omfattende og store konsekvenser på mange områder av livet. Ikke minst er det alvorlig at de også bidrar til å gjøre livet kortere, med opptil 15-20 år.
Beregninger fra SSB tyder på at 9-11 prosent av den voksne befolkningen i Norge har et betydelig nivå av angst- og depresjonslignende psykiske plager.
Langtids sosialhjelpsmottakere har en usedvanlig stor opphoping av velferdsproblemer og en høy dødelighet. Nesten halvparten av langtids sosialhjelpsmottakere er innvandrere, mange bor i Oslo og andre store byer.
Dersom denne gruppen kan få det bedre kan vi også forbedre levekårene til andre vanskeligstilte grupper som enslige forsørgere, langtids arbeidsledige, tidligere barnevernsbarn og mennesker med rusproblemer.
Beregninger fra bl.a. NAV viser at det er om lag 14 000 langtids sosialhjelpsmottakere i Norge.
Antall barn som vokser opp i lavinntektsfamilier øker og har vært økende de siste årene. Mer enn halvparten av barna i familier med lav inntekt har innvandrerbakgrunn.
Vedvarende lav inntekt er også særlig vanlig blant enslige forsørgere. Å vokse opp i en familie med lav inntekt i dag handler både om å ikke få dekket sine primærbehov så vel som at det kan være vanskelig å delta på lik linje med andre barn og unge i fritidsaktiviteter, idrett og i andre sosiale sammenhenger.
Å falle utenfor tidlig kan gi varige konsekvenser og kan gjøre deg mer utsatt for å selv falle utenfor samfunnet i voksen alder. Antall barn i fattige familier nærmer seg 100 000.
De siste årene har en økende andel unge menn mellom 20 og 29 år falt ut av både skole og jobb. Mange har fysiske eller psykiske helseproblemer. Andelen er større blant innvandrerungdom enn annen ungdom.
Flertallet i denne gruppen ser på seg selv som arbeidsledige, uten at de formelt er definert som ledige. En del er uføre. Bakgrunnen for at en del unge faller utenfor jobb og skole er sammensatt. Flere peker på alternative veier inn i arbeidslivet eller nye måter å fullføre videregående skole – for eksempel nye former for yrkesutdanning.
En tettere oppfølging av de som står i fare for å falle ut av jobb eller utdanning er viktig – og da se hele mennesket – ikke bare jobbsituasjonen eller sviktende karakterer på skolen.
Vi vet at det å stå utenfor kan være en stor påkjenning og kan gi større sjanse for å forbli på utsiden i en lenger periode. Arenaer for å føle mestring og bygge selvtillit kan være en avgjørende del av veien tilbake til jobb og utdanning. I 2016 var det syv prosent, 73 000 personer, i alderen 15-29 år som tilhørte denne gruppa.
Listen formidler en alvorlig og tydelig historie om mennesker som lider.
På kort sikt er det store behov for rask respons for å hindre overdosedødsfall, mobbing, overgrep og vold mot barn, lidelse blant mindreårige asylsøkere på mottak, alvorlig psykisk syke og eldre på sykehjem.
For det andre viser rapporten oss betydningen av oppvekst. Halvparten av behovene er direkte knyttet til barn og unge og ytterligere tre, rusavhengighet, psykisk sykdom og sosialhjelpsmottakere, er utfordringer med rot i en utfordrende oppvekst.
Derfor mener Røde Kors det viktigste grepet for å hindre lidelse i Norge er en kraftig satsing på oppvekstfeltet. En god barndom varer hele livet – på samme måte kan tidlig lidelse og sosial nød henge med og svært sannsynlig prege hvilket liv en får som voksen.
Vil du støtte Røde Kors' arbeid i lokalsamfunnene? Bli medlem her
