Afghanistan

Flere trenger humanitær bistand

Krigshandlingene i Afghanistan avtok betydelig etter at Taliban overtok makten i 2021, og siden har landet opplevd en omfattende retur av flyktninger. Over 2 millioner afghanere returnerte bare i løpet av 2025, hovedsakelig fra Pakistan og Iran. Dette legger ytterligere press på et overbelastet mottaksapparat.

Mange av de som returnerer har ingenting å komme tilbake til og møter områder uten offentlige tjenester, boliger og sikkerhet. Denne situasjonen gjør at stadig flere trenger humanitær bistand. Samtidig lever millioner av afghanere i dyp fattigdom og sult som følge av økonomisk kollaps, naturkatastrofer og manglende inntektsmuligheter. 

Krevende sikkerhetssituasjon

Enkeltstående terrorhandlinger utført av ulike væpnede grupper og et anstrengt forhold til nabolandet, bidrar til å gjøre sikkerhetssituasjonen i Afghanistan sårbar og uoversiktlig. Samtidig fortsetter Taliban å innføre omfattende restriksjoner av menneskerettighetene, særlig for kvinner og jenter. 

Økonomisk kollaps og sanksjoner

Den afghanske økonomien har opplevd en drastisk nedgang siden 2021. Landet er sterkt preget av langvarige internasjonale sanksjoner, isolasjon og bortfall av bistandsmidler. Dette har i stor grad svekket landets evne til å møte den økende fattigdommen.

Hyppige naturkatastrofer, som flom, tørke og jordskjelv, forsterker krisen og rammer allerede sårbare lokalsamfunn.  

Flere overlappende kriser

Afghanistan står overfor en kombinasjon av sikkerhetsutfordringer, klimakrise og sosioøkonomisk kollaps. FN anslår at 22,9 millioner mennesker, nesten halvparten av befolkningen, vil trenge humanitær bistand for å overleve. Samtidig er den internasjonal bistanden i stor grad har tørket inn.

Kvinners rettigheter under massivt press 

Kvinner i Afghanistan rammes særlig hardt av den politiske og sosiale utviklingen i landet. I 2024 innførte Afghanistan nye dydighetslover som innskrenket kvinners rettigheter og bevegelsesfrihet kraftig.

Loven krever total tildekning, pålegger kvinner å ha mannlig verge og forbyr dem å bruke stemmen i offentligheten. Senere har det kommet flere lover som begrenser kvinners rettigheter og frihet ytterligere. 

Kvinner er også utestengt fra høyere utdanning og de fleste yrker. Dette får alvorlige konsekvenser for helse, nntekt, sikkerhet og humanitær tilgang. Per 2025 er Afghanistan det eneste landet i verden der jenter ikke får gå på videregående skole eller universitet. 

Avgjørende at kvinner kan jobbe i helsevesenet

Til tross for flere utfordringer jobber fortsatt flere hundre kvinnelige leger, jordmødre og helsearbeidere ved Røde Halvmånes klinikker og sykehus. Dette er avgjørende for at kvinner og barn skal få tilgang til helsetjenester, siden mange kvinner bare kan behandles av kvinnelig personell.   

Dette gjør Røde Kors i Afghanistan:

• Norges Røde Kors  har vært til stede i Afghanistan siden 2002. I samarbeid med afghansk Røde Halvmåne støtter vi et hundretall helseklinikker over hele landet, inkludert grenseovergangene til Pakistan og Iran der returnerte flykninger passerer. Klinikkene behandler millioner av pasienter årlig og mor-barn-helse er et sentralt satsningsområde. Det jobber rundt 150 kvinnelige leger, jordmødre og helsearbeidere ved disse klinikkene. 
• Sikrer livsviktig helsehjelp: Røde Kors driver også mobile helseteam som kan nå isolerte områder der behovene er størst. Teamene består av leger, sykepleiere, jordmødre og psykologer. De tilbyr helsehjelp, spesielt for kvinner og barn, og deler samtidig ut nødhjelpsartikler.

• Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har vært til stede i Afghanistan siden 1989. De leverer medisinsk utstyr til regionssykehusene og mobile helseklinikker når kriser oppstår. ICRC bidrar også med fysisk rehabilitering, rådgivning, rettsmedisinsk bistand, kontantstøtteordninger til pasienter, verneutstyr og likposer. ICRC støtter også Afghanistan Røde Halvmånes oppsporingsarbeid når familier har mistet hverandre i krig og konflikt.

Sist endret: mars 2026.