Myanmar

Militærkupp og væpnet konflikt

I februar 2021 tok militærjuntaen makten i Myanmar. Den demokratisk valgte lederen Aung San Suu Kyi og store deler av regjeringen hennes ble satt i husarrest. Høsten 2023 blusset den væpnede konflikten opp igjen mellom militærjuntaen og opprørsgrupper, og i dag har opprørsgruppene tatt kontrollen over størstedelen av landet. 

Store humanitære behov

Allerede før jordskjelvene i mars 2025 hadde så mye som 20 millioner mennesker, hver tredje innbygger, behov for humanitær støtte i Myanmar. Dette skyldes blant annet den væpnede konflikten som har pågått i landet siden militærkuppet i 2021. Rundt 3,5 millioner mennesker er drevet på flukt i eget land og tvunget til å forlate hjemmene sine. Jordskjelvmrådene i det sentrale Myanmar er fra før blant områdene som er hardest rammet av den væpnede konflikten.

Utsatt for ekstremvær og klimaendringer

Myanmar er utsatt for gjentagende ekstremvær som ødelegger infrastruktur, jordbruksområder og legger hele landsbyer under vann. 40 prosent av befolkningen bor i lavtliggende og kystnære områder, og er dermed ekstra sårbare for klimaendringer. En annen konsekvens av gjentatte jordskred, oversvømmelser og styrtregn er forflytting av landminer og andre eksplosiver. Dette utgjør en ekstra sikkerhetsrisiko for mennesker som bor og ferdes i disse områdene. 

Flere millioner internt fordrevne

Konflikten har fordrevet rundt 3,5 millioner mennesker internt i landet og det er store utfordringer med tilgang på mat, helsetjenester, drikkevann, husly og sanitære fasiliteter. De humanitære behovene forsterkes ytterligere av kronisk fattigdom etter flere tiår med dårlig økonomisk styring, internasjonale sanksjoner og konsekvensene av klimaendringer.

Økning i angrep på sykehus og helsepersonell

Siden militærkuppet i 2021 har det vært en kraftig økning i angrep på sykehus og helsepersonell som forhindrer at hjelpen når de som trenger den. 1.087 sykehus og helseklinikker har blitt angrepet av væpnede styrker, inkludert en av de mobile helseklinikkene til Røde Kors i Rakhine som ble nedbrent i 2023.

Dette gjør Røde Kors i Myanmar: 

• Myanmar Røde Kors (MRCS) har 40.000 frivillige og er den største og eldste humanitære organisasjonen i landet. Deres hovedaktiviteter er nasjonal beredskap og nødhjelp, kriserespons, førstehjelp, familiegjenforening, barns rettigheter, primærhelsetjenester, vann og sanitetstjenester. MRCS spiller en avgjørende rolle for å dekke behovet for viktig helsehjelp i landet. Til tross for utfordringer med tilgang på grunn av væpnet konflikt, økonomiske sanksjoner og andre restriksjoner har de har klart å holde et høyt aktivitetsnivå.

• Norges Røde Kors har et eget landkontor i Myanmar som åpnet i 2017. Tjenestene våre inkluderer helsehjelptil statsløse muslimske rohingyaene, mennesker på flukt og bosatte i områder det er vanskelig å nå. Sammen Myanmar Røde Kors driver vi 13 mobile helseklinikker og 6 permanente helsesentre i fire av de mest konfliktrammede delstatene. Vi tilbyr også vaksinasjonsprogrammer for barn under 5 år og kontantstøtte til mennesker på flukt for å sikre at de får tilgang på helsetjenester.