En kvinne besøker en helseklinikk og holder hendene beskyttende rundt datteren sin. Vis bildetekst
Den mobile helseklinikken til Røde Kors i landsbyen Me Za Li Kone er viktig for befolkningen i Nord-Rakhine, som ellers ikke har noe godt helsetilbud. Foto: Truls Brekke, Røde Kors.

Myanmar

Myanmar ble rammet av to kraftige jordskjelv 28. mars 2025 som har ført til store ødeleggelser. Disse kommer på toppen av en allerede dyp humanitær krise i landet.

Kraftige jordskjelv i 2025

Behovet for nødhjelp er stort i Myanmar etter at landet ble rammet av to kraftige jordskjelv i mars 2025. Så langt har over 3.000 mennesker omkommet, over 5.000 er skadet og langt flere har mistet hjemmene sine og sliter med å skaffe mat, vann og medisiner. Jordskjelvene har også ført til enorme ødeleggelser på infrastruktur. Bygninger, broer, demninger, veinett og kommunikasjonsnettverk er lagt i ruiner. 

En boligblokk har rast sammen etter et jordskjelv.
To kraftige jordskjelv i mars 2025 førte til store ødeleggelser i Mandalay. Foto: ICRC.

Viktig arbeid for å sikre nødhjelp

Myanmar Røde Kors leder den viktige førstelinjeresponsen etter jordskjelvene og bistår rammede lokalsamfunn. Få timer etter skjelvet var de til stede med aktivt søk- og redningsarbeid, førstehjelp, traumebehandling, utdeling av nødhjelp, mobile helseteam, ambulanser og vannrenseenheter for å sikre rent drikkevann. De jobber også med håndtering av lik og jobber for å gjenforene familiemedlemmer gjennom oppsporingstjenesten.

Norges Røde Kors bistår Myanmar Røde Kors med nødhjelpsforsyninger, medisinsk utstyr, personell og kuponger tilkjøp av mat og tjenester. I løpet av de første 24 timene etter skjelvet fikk vi sendt tre mobile helseklinikker til det utsatte området.

En mann bærer en såret kvinne i armene sine etter et jordskjelv.
Røde Kors har mobilisert personell og utstyr for å bistå etter jordskjelvet i Myanmar. Foto: Sai Aung Main / AFP / NTB.

Store humanitære behov

Allerede før jordskjelvene i mars 2025 hadde så mye som 20 millioner mennesker, hver tredje innbygger, behov for humanitær støtte i Myanmar. Dette skyldes blant annet den væpnede konflikten som har pågått i landet siden militærkuppet i 2021. Rundt 3,5 millioner mennesker er drevet på flukt i eget land og tvunget til å forlate hjemmene sine. Jordskjelvmrådene i det sentrale Myanmar er fra før blant områdene som er hardest rammet av den væpnede konflikten.

Utsatt for ekstremvær og klimaendringer

Myanmar er utsatt for gjentagende ekstremvær som ødelegger infrastruktur, jordbruksområder og legger hele landsbyer under vann. 40 prosent av befolkningen bor i lavtliggende og kystnære områder, og er dermed ekstra sårbare for klimaendringer. En annen konsekvens av gjentatte jordskred, oversvømmelser og styrtregn er forflytting av landminer og andre eksplosiver. Dette utgjør en ekstra sikkerhetsrisiko for mennesker som bor og ferdes i disse områdene. 

Militærkupp og væpnet konflikt

I februar 2021 tok militærjuntaen makten i Myanmar. Den demokratisk valgte lederen Aung San Suu Kyi og store deler av regjeringen hennes ble satt i husarrest. Høsten 2023 blusset den væpnede konflikten opp igjen mellom militærjuntaen og opprørsgrupper, og i dag har opprørsgruppene tatt kontrollen over størstedelen av landet. 

Konflikten har fordrevet rundt 3,5 millioner mennesker internt i landet og det er store utfordringer med tilgang på mat, helsetjenester, drikkevann, husly og sanitære fasiliteter. De humanitære behovene forsterkes ytterligere av kronisk fattigdom etter flere tiår med dårlig økonomisk styring, internasjonale sanksjoner og konsekvensene av klimaendringer.

To kvinner og en baby står utenfor en helseklinikk som drives av Røde Kors.
En mobil helseklinikk fra Røde Kors besøker landsbyen Laung Don. Den tar i gjennomsnitt imot mellom 60 og 100 pasienter hver gang. Bygget er vanligvis et kaffehus som er leid for anledningen. Foto: Truls Brekke, Røde Kors.

Siden militærkuppet i 2021 har det vært en kraftig økning i angrep på sykehus og helsepersonell som forhindrer at hjelpen når de som trenger den. 1.087 sykehus og helseklinikker har blitt angrepet av væpnede styrker, inkludert en av de mobile helseklinikkene til Røde Kors i Rakhine som ble nedbrent i 2023.

Røde Kors-bevegelsen i Myanmar 

Myanmar Røde Kors (MRCS) har 40.000 frivillige og er den største og eldste humanitære organisasjonen i landet. Deres hovedaktiviteter er nasjonal beredskap og nødhjelp, kriserespons, førstehjelp, familiegjenforening, barns rettigheter, primærhelsetjenester, vann og sanitetstjenester.  

MRCS spiller en avgjørende rolle for å dekke behovet for viktig helsehjelp i landet. Til tross for utfordringer med tilgang på grunn av væpnet konflikt, økonomiske sanksjoner og andre restriksjoner har de har klart å holde et høyt aktivitetsnivå.

en kvinnelig sykepleier snakker med en gruppe kvinner på en helseklinikk.
Sykepleier Naw Ami Moe gir helsehjelp til en gruppe kvinner i Sagaing, sentralt i Myanmar. Sykepleieren er selv internt fordrevet og jobber som frivillig for Myanmar Røde Kors. Foto: Truls Brekke, Røde Kors.

Norges Røde Kors har et eget landkontor i Myanmar som åpnet i 2017. Tjenestene våre inkluderer helsehjelptil statsløse muslimske rohingyaene, mennesker på flukt og bosatte i områder det er vanskelig å nå. Sammen Myanmar Røde Kors driver vi 13 mobile helseklinikker og 6 permanente helsesentre i fire av de mest konfliktrammede delstatene. Vi tilbyr også vaksinasjonsprogrammer for barn under 5 år og kontantstøtte til mennesker på flukt for å sikre at de får tilgang helsetjenester.

Fakta om Myanmar

  • Folketall: 54,8 millioner (2025)  
  • Forventet levealder: 67,3 år (2025)
  • Rangering FNs utviklingsindeks:143 (av 192)  
  • Behov for humanitær hjelp: 19,9 millioner (2025)


(Kilde: FNs utviklingsprogram og FNs nødhjelpskontor (OCHA)