Fire personer med munnbind, hvorav to med Røde Kors-vest og hjelp, snakker sammen. Vis bildetekst
(Foto: Myanmar Røde Kors)

Myanmar

Tiår med dårlig økonomisk styring, internasjonale sanksjoner og ytterligere forverring etter militærkuppet i 2021 – har ført til at Myanmar er blant verdens fattigste land.

Siden begynnelsen av 1960-tallet har Myanmar vært et militærdiktatur, men fra 2011 begynte landet å bevege seg i en gradvis mer demokratisk retning. Denne prosessen ble stanset da militæret kuppet makten i februar 2021. Det er store spenninger mellom ulike etniske grupper. 

Fakta om Myanmar

  • Folketall:  54 millioner  
  • Rangering FNs utviklingsindeks: 147 (av 189)  
  • Spedbarnsdødelighet: 35,8 per 1 000 
  • Forventet levealder: 67 år. 

 

Kilde: FN  

Rikt på ressurser, men fattig befolkning 

Flere tiår med dårlig økonomisk styring, internasjonale sanksjoner og ytterligere forverring etter militærkuppet i 2021, har ført til at landet er blant verdens fattigste. Mangelfull infrastruktur gjør det vanskelig å drive industri. Myanmar er rikt på ressurser, men disse er dårlig utnyttet. 

Tredobling av humanitære behov  

Ved inngangen til 2021 ble det anslått at én million mennesker i Myanmar hadde behov for humanitær bistand. I perioden etter kuppet har ytterligere to millioner behov for umiddelbar humanitær hjelp.

Mer enn 1,6 millioner internt fordrevne og flyktninger lever i leire og andre midlertidige oppholdssteder i delstatene Chin, Kachin, Rakhine og Shan, samt i nabolandene Bangladesh, Malaysia og Thailand.

En kvinne i smittevarnsutstyr behandler en pasient i en Røde Kors-bil.
Myanmar er et land med enorme humanitære behov og er også hardt rammet av koronapandemien. Frivillige i Myanmar Røde Kors jobber hardt for å hjelpe sivilbefolkningen gjennom pandemien. (Foto: Myanmar Red Cross)

De humanitære behovene i Myanmar karakteriseres av flere komplekse kombinasjoner av sårbarhet til naturkatastrofer, væpnet konflikt, institusjonalisert diskriminering, langvarig interne flyktningestrømmer og menneskehandel. Disse er ytterligere forsterket av kronisk fattigdom, vold mot kvinner og barn og underliggende ulikheter og marginalisering av folkegrupper.

Røde Kors jobber i hele landet 

Myanmar Røde Kors oppsto i 1920 som et distriktskontor av India Røde Kors. Da Burma (som landet het tidligere) ble delt politisk fra India i 1937 fikk organisasjonene selvstendig status og navnet Burma Røde Kors.

Fem frivillige står i en vei med vann til knærne og dytter en båt.
Myanmar Røde Kors sine 45.000 frivillige jobber landsdekkende for å hjelpe befolkningen gjennom kriser og med helsehjelp. Her fra sommermonsunen i 2021 der elven Nam Khin gikk over sine bredder i Kengtung. Frivillige evakuerte de som bodde i de hardest rammede områdene. (Foto: Myanmar Røde Kors)

I dag har Myanmar Røde Kors en støtterolle for myndighetene på det humanitære området. Organisasjonene har 330 lokalforeninger om lag 45 000 frivillige. Myanmar Røde Kors er aktive i hele landet og driver helsearbeid, nødhjelp og katastrofeforebyggende aktiviteter. 

Helsehjelp til de som trenger det mest  

Røde Kors i Norge har i tiden etter kuppet i februar 2021 videreført støtten til helseprosjekter i delstatene Rakhine og i Shan. Nylig har Røde Kors i Norge svart på de økende humanitære behovene også i delstaten Chin.

  • I Rakhine støttes ni mobile helseklinikker og tre permanente helseklinikker.  
  • I Shan støttes tre helseteam som arbeider med primærhelsetjenester i to distrikter.  
  • Programmet fokuserer på helse, vann/sanitær og beskyttelse, herunder kjønnsbasert vold.  
  • Det har også vært støtte fra Røde Kors i Norge til Myanmar Røde Kors´ arbeid for bekjempelse av koronapandemien. 

Se også

Myanmar Red Cross Society IFRC