Distinksjonsprinsippet
Det er et helt grunnleggende prinsipp i internasjonal humanitærrett at krigens parter skal skille mellom sivile og stridende.
Sivile skal ikke angripes så lenge de ikke tar direkte del i striden eller kamphandlingene. Dette kalles for distinksjonsprinsippet.
Sivile objekter som hus, sykehus, skoler og religiøse bygninger og steder, kulturelle og historiske bygninger skal ikke angripes, så lenge de ikke brukes til militære formål. Som følge av dette er det ingenting som heter sivile mål. Det finnes sivile objekter og militære mål.
Det er forbudt å bruke sivile som skjold for militære mål.
Det er forbudt for soldater å late som de er sivile, ved for eksempel å skjule våpnene og ha på sivilt tøy når formålet er å angripe.
Det er forbudt å angripe gjenstander som er uunnværlig for at sivilbefolkningen skal overleve: matlagre, landbruksområder, vannforsyninger, strøm, med mer.
Det er forbudt å angripe demninger, diker og atomkraftverk dersom angrepene kan medføre mange døde og sårede blant sivilbefolkningen.
Et lovlig angrep på et militært mål kan likevel ha konsekvenser for sivile. Den forventede militære fordelen ved et angrep skal være større enn antatte sivile konsekvenser. Dette kaller vi proporsjonalitetsprinsippet og handler om at man i forkant av et angrep på et lovlig mål, må veie opp forventet sivil skade mot forventet militær fordel. Dersom angrepet forventes å medføre skade som er ute av proporsjon i forhold til den forventede militære fordelen, er angrepet forbudt å gjennomføre.