Hva er krig?

I jussen snakker vi ofte i stedet om væpnet konflikt som et begrep når vi snakker om ulike kriger. Dette er også begrepet som gjengis i Genèvekonvensjonene, men for alle praktiske formål så brukes begge begrepene.

Overordnet skiller Genèvekonvensjonene mellom internasjonale og ikke-internasjonale væpnede konflikter.

• Internasjonale væpnede konflikter: Er væpnet konflikt mellom to eller flere stater eller hvis en stat okkuperer en annen.
• Ikke-internasjonale væpnede konflikter: En væpnet konflikt, som enten foregår mellom en stat og en opprørsgruppe eller mellom en stat og flere opprørsgrupper. Her kan det også være flere stater involvert. I vurderingen av om det foreligger en ikke-internasjonal væpnet konflikt må det vurderes om den har nådd en viss intensitet. Det betyr at eksempelvis sporadiske voldshandlinger, et enkelt angrep eller kriminalitet i utgangspunktet vil falle utenfor.

Artikkel 3, omtales «som fellesartikkel», som er den samme i alle fire Genèvekonvensjonene, og gjelder for alle ikke-internasjonale væpnede konflikter.

Tilleggsprotokoll II gjelder også i ikke-internasjonale væpnede konflikter. Her snakker man om en konflikt mellom landets væpnede styrker og væpnede opprørsgrupper eller andre organiserte væpnede grupper som under en ansvarlig kommando utøver en slik kontroll over en del av dens territorium at det setter dem i stand til å utføre vedvarende og samordnede militære operasjoner og gjennomføre protokollens bestemmelser.