Hva er krig?

I jussen snakker vi ofte om væpnet konflikt som et begrep for krig.

Overordnet skiller Genèvekonvensjonene mellom internasjonale og ikke-internasjonale væpnede konflikter.

• Internasjonal væpnet konflikt: Væpnet konflikt mellom to eller flere stater eller hvis en stat okkuperer en annen (eller en del av territoriet).
• Ikke-internasjonal væpnet konflikt: En væpnet konflikt som ikke skjer mellom to eller flere stater. I stedet kan konflikten være mellom en eller flere stater på den ene siden, og en eller flere ikke-statlige grupper på den andre, eller bare mellom to eller flere ikke-statlige grupper. Et eksempel på en slik konflikt kan være det vi gjerne kaller en «borgerkrig».
• I vurderingen av om det foreligger en ikke-internasjonal væpnet konflikt må det vurderes om den har nådd en viss intensitet og om partene er tilstrekkelig organisert. Det betyr at eksempelvis sporadiske voldshandlinger, et enkelt angrep eller kriminalitet i utgangspunktet vil falle utenfor.

Artikkel 3, som omtales som «fellesartikkel», da den er lik i alle fire Genèvekonvensjonene, gjelder for alle ikke-internasjonale væpnede konflikter.

Tilleggsprotokoll II gjelder også i ikke-internasjonale væpnede konflikter. Da er det snakk om en konflikt mellom landets væpnede styrker og væpnede grupper. Protokollens bestemmelser gjelder også for andre organiserte væpnede grupper som under en ansvarlig kommando utøver en slik kontroll over en del av dens territorium at det setter dem i stand til å utføre vedvarende og samordnede militære operasjoner.