Humanitære utfordringer 2021: Hetebølger rammer storbyer
Den dødeligste naturkatastrofen i 2019 var hetebølgen som på sommeren rammet Frankrike, Belgia og Nederland.
Denne saken er en del av Røde Kors sitt humanitære utsyn for 2021.
Det er særlig storbyene som rammes av hetebølger. 2.500 mennesker mistet livet i Frankrike, Belgia og Nederland da temperaturen steg til over 40 grader sommeren 2019. Til sammenlikning omkom ca 2.000 personer da syklonen Idai rammet Mosambik i mars samme år, og flommen som rammet India mellom juli og oktober i 2019 drepte nesten like mange. Også den tropiske stormen Dorian som raserte Bahamas hadde færre dødsfall.
Rammer de mest sårbare
Hvert eneste år tar hetebølger livet av nyfødte, eldre mennesker og de som har kroniske sykdommer. Fattige som bor i byer bærer byrden fra denne stille katastrofen. I løpet av de siste 20 årene har det vært over 50 prosent økning i varmerelaterte dødsfall blant de som er over 65 år.
Hetebølger påvirker folkehelsen, både direkte og indirekte. De øker dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer, og kan føre til akutt nyreskade. Hetebølger er også knyttet til økning i antall voldshendelser og selvmord. Indirekte helse- og andre samfunnseffekter inkluderer søvnproblemer og lavere produktivitet i arbeidslivet og mer kriminalitet.
Store ringvirkninger
I tillegg til å true liv og helse til sårbare mennesker har hetebølger store ringvirkninger på andre deler av samfunnet, som redusert økonomisk aktivitet, overbelastede helsesystemer og strømbrudd. Det er anslått at 302 milliarder arbeidstimer gikk tapt i 2019 som følge av hetebølger. India og Indonesia var de hardest økonomisk rammede landene, men også Europa har hatt store økonomiske tap som følge av hetebølger. Beregninger fra FN viser et tap på 2,2 prosent av totalt antall arbeidstimer vil gå tapt innen 2030 som følge av temperaturøkninger forårsaket av klomaendringene - et produksjonstap tilsvarende 80 millioner fulltidsjobber.
2020 kan bli et av de tre varmest årene som noen gang er registrert, og årene 2011-2020 vil bli det varmeste tiåret. Alle de varmeste årene er registrert fra 2015. En av konsekvensene er at hetebølger stadig blir vanligere.
Stille katastrofer
De er dødelige, stille, katastrofer som rammer helsen og allmenntilstanden vår. Når en hetebølge rammer er det det mest sårbare som blir ofrene. I løpet av de siste to tiårene har hetebølger tatt mange liv over hele verden, blant annet i Nederland, India, Frankrike og Russland. Selv om man bor i et område hvor det er varmt mesteparten av året, og hvor hete ikke har vært alvorlig tidligere, blir dette nå endret som følge av økende termpareturer.
Hetebølger i Frankrike
I 2003 ble det registrert over 18 000 varmerelaterte dødsfall i Frankrike da den verste hetebølgen på flere tiår rammet landet. Mange steder ble det registrert over 40 grader Celsius.
Temperaturene på natten var ikke så avkjølende som de pleier å være, og svært mange hadde ikke elektriske vifter eller luftavkjøring.
Eldre mennesker som bodde alene var de som ble hardest rammet. Eldre er i mindre grad i stand til å regulere kroppstemperatur, og de har kanskje ikke familie eller venner som kan hjelpe dem med å tilpasse seg høye temperaturer.
Frankrike hadde ingen plan for hetebølger, mange leger var på ferie og sykehusene hadde derfor lav bemanning. Etter katastrofen i landet er det etablert en plan for hetebølger. Denne omfatter varslingssystemer, informasjonskampanjer og tettere oppfølging av eldre mennesker. Ved senere hetebølger anslår studier at 4 400 færre har mistet livet som følge av tiltakene.
De enorme brannene i Australia vinteren 2019/2020 fikk stor mediedekning. En seks måneder lang varmeperiode i Sibir fikk mindre oppmerksomhet. Denne svært lange og uvanlig varme perioden i et av verdens normalt kaldeste steder resulterte i omfattende ødeleggelser i form av skogbranner, tap av permafrost og invasjon av skadedyr.
Flere hetebølger på vei
Klimaframskrivinger anslår at om klimagassutslippene fortsetter på samme nivå som nå vil 75 prosent av alle mennesker i 2100 være utsatt for minst 20 dager per år med potensielt dødelig hete og luftfuktighetsnivåer. FNs klimapanel er sikre på at antall varme dager vil øke i de fleste regioner i verden, med den største økningen i tropiske områder.
– Vi ser tydeligere og tydeligere at klimaendringene allerede har store humanitære konsekvenser, hvor hundrevis av millioner trues av klimaendringer som flom og tørke.
Varme er ofte ikke ansett som en risiko i allerede varme områder med høy luftfuktighet fordi menneskene som bor der allerede er vant til dette – men forskning viser at dette vil skape dødelige forhold. I tillegg er det rask urbanisering i mange av disse områdene, og dette forsterker oppvarmingen og innbyggerens sårbarhet for varme. Mennesker som bor svært tett er de som rammes hardest av hetebølger.
Hele fem milliarder mennesker lever i områder hvor hetebølger kan varsels før de inntreffer. Dette betyr at man har tid til å handle for å redde liv.
– Forebygging av de humanitære konsekvensene er og vil være svært viktig, men det avgjørende for å snu utviklingen er langt kraftigere tiltak fra myndigheter for å redusere utslippene. Den negative utviklingen siden Paris-avtalen ble inngått må føre til styrkede forpliktelser fra alle myndigheter for å redusere de dramatiske humanitære konsekvensene vi ser på bakken hver eneste dag.
Forberedelsene til hetebølger kan skje hele året. Noen tiltak, som informasjon og kartlegging av sårbare grupper bør finne sted flere måneder før tradisjonelt varme perioder. Arbeidet bør intensiveres en eller to måneder før en varmeperiode. Tiltakene bør være at helsevesenet og andre nødetater er forberedt på mulig økning i pasienter.