Foten til en baby som blir holdt av moren sin Vis bildetekst
Menneskene jeg møter i Al Hol, lever under forhold som ingen bør leve under, skriver Åge Bøyum, sykepleier og delegat for Røde Kors i Al Hol. Foto: Røde Kors

Kronikk: Slik lever flyktningene i Al Hol

Nå er det vinter i flyktningleiren i Al Hol i Syria. Til feltsykehuset til Røde Kors kommer det stadig flere små barn. Kulda og de elendige leveforholdene tærer på de små kroppene.

Hver eneste morgen når helsepersonellet ankommer teltleiren Al Hol her nordøst i Syria, sitter det allerede flere pasienter ute og venter på oss. Selv kler jeg meg i to lag med ull og regnklær. Pasientene har bare tynne klær som beskyttelse mot den bitende kulda og regnet.

Den tynne, lille jenta

To år gamle Fatima er innlagt på feltsykehuset, som ble opprettet av Norges Røde Kors i samarbeid med Syrisk Røde Halvmåne (SARC) og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i juni i fjor. Den tynne, lille jenta ble innlagt med lungebetennelse og må få antibiotika intravenøst. Hun overvåkes og veies hver dag. Vekta øker ikke på tross av næringskonsentratet hun får gjennom en sonde i magen. Men det er likevel bedre å være her på feltsykehuset enn i teltleiren. Her er det varmere, og mor kan hjelpe henne med matingen.

Sprengt kapasitet

I Al Hol-leiren bor det nå om lag 68.000 mennesker. De aller fleste av dem er kvinner og barn. Krigen har vart i over ni år. De mangler det aller meste, for leiren har egentlig ikke kapasitet til mer enn om lag en tredel av dem. De bor i telt. Jorda er hard her, og det flyter fort vann inn i teltene der de heldigste har en madrass å sove på.

Vi som bemanner Røde Kors-sykehuset, er helsedelegater fra hele verden. Situasjonen er enda mer fortvilt enn jeg hadde forestilt meg, særlig for de aller minste.

Barna brenner seg

Vinteren er hard mot flyktningene, de vasser i søle og regn. Feltsykehuset behandler pasienter med gamle krigsskader, sår og amputasjoner med infeksjoner, brudd som har grodd skjevt, barn med luftveissykdommer og underernæring.

Vinden er nådeløs. Barna har lett for å brenne seg på parafinovnene som brukes til å varme opp teltene, og til sykehuset får vi stadig inn barn med brannskader. Yakob (8) ligger på magen på undersøkelsesbenken mens to av våre kolleger bytter ut gamle bandasjer, renser brannsårene på begge lårene, legger på ny salve og bandasjerer på nytt. Jeg ser den lille gutten biter hardt i jakka si av smerte.  

Internasjonalt mandat

Røde Kors-sykehuset er ett av veldig få helsetilbud her etter at andre aktører har trukket seg ut på grunn av sikkerhetssituasjonen. Røde Kors’ internasjonale mandat gjennom Genève-konvensjonene er å behandle alle som trenger det, uavhengig av hvilken side de eventuelt har tilhørt i en konflikt.

Menneskene jeg møter i Al Hol, lever under forhold som ingen bør leve under. Dette er i alle fall ikke noe sted for barn, verken syke eller friske. De har få tilbud, og de kjeder seg. Noen dager kan det være barn som kaster stein. Vaktene skyter i lufta om de ser dem.

Mistet beina og en arm

19 år gamle Ibrahim måtte amputere begge beina og en arm etter et bombeangrep for flere måneder siden. I sårene på føttene har det satt seg infeksjoner, og Ibrahim må legges i narkose når sårene skal renses. Smertene er voldsomme. Ibrahim er blant de sivile ofrene for denne krigen som har tatt så mange liv og forårsaket så mye lidelse. Nå bor han i telt i leiren med familien sin. Av Røde Kors har han fått en rullestol, det gjør kanskje hverdagen litt enklere. Men framtidshåp avhenger av mye mer.

Se mer om Røde Kors sitt arbeid i Syria

Portett av mann i 50 årene
Åge Bøyum
Sykepleier og delegat for Røde Kors i Al Hol i Syria