Førstehjelp ved sår og blødninger
De fleste av oss får sår med jevne mellomrom. Heldigvis er de fleste sår helt ufarlige og gror fint av seg selv. Likevel er det noen enkle ting du kan gjøre for å hjelpe kroppen på vei.
God sårbehandling handler om å gjøre enkle tiltak og å bruke det utstyret du har tilgjengelig.
Stopp blødningen først
Hvis såret blør, er det første du bør gjøre å legge direkte trykk på såret. Bruk det du har tilgjengelig, for eksempel en kompress, et rent håndkle eller en bandasje.
Man kan kanskje bli fristet til å sjekke under bandasjen etter noen sekunder for å se om blødningen har stoppet. Prøv heller å holde et jevnt trykk over litt lengre tid (10-60 minutter). Kroppen er svært flink til å stanse mindre blødninger på egen hånd dersom den får litt arbeidsro.
Ved større blødninger gjelder samme prinsipp: direkte trykk er som regel det viktigste førstehjelpstiltaket.
Rent vann er ofte nok
Når blødningen er under kontroll, er neste steg å rense såret. Her er det mange som tenker at sterke desinfeksjonsmidler er nødvendig. I virkeligheten er det ofte rent vann som gjør den viktigste jobben.
Skyll såret godt for å få bort jord, grus, sand og andre fremmedlegemer. Dersom huden rundt såret er skitten, kan du vaske området med såpe og vann. Målet er enkelt: få bort det som ikke skal være der.
Skal såret luftes?
Mange har fått høre at sår gror best «i fri luft». Dette er feil. Det er bedre å beskytte såret med plaster eller en bandasje, særlig de første dagene. Da holdes smuss og bakterier ute, samtidig som det beskytter mot gnissing, nye støt og skader. Bytt plasteret dersom det blir vått eller skittent.
Et rent og beskyttet sår får ofte bedre arbeidsforhold enn et sår som stadig blir utsatt for skitt, friksjon og støv.
Når bør du kontakte lege?
De fleste små sår kan behandles hjemme. Noen ganger er det likevel lurt å få såret vurdert av helsepersonell.
Det gjelder blant annet dersom:
- Såret er dypt eller spriker mye
- Blødningen ikke stopper
- Du ikke får fjernet grus eller fremmedlegemer
- Såret skyldes et dyre- eller menneskebitt
- Du mister følelse eller bevegelighet i området
- Såret sitter i ansiktet eller nær øyet
Er du usikker på stivkrampevaksinen din, kan det også være lurt å ta kontakt med lege.
Følg med de neste dagene
Selv et lite sår kan utvikle seg og skape problemer, etter at blødningen er stopper og plasteret er satt på. Litt rødhet og ømhet rundt såret de første dagene er normalt. Men dersom området blir stadig rødere, mer smertefullt, hovent eller begynner å væske, kan det være tegn på infeksjon. Da kan det være lurt å kontakte lege for råd og vurdering. I verste fall kan dette føre til en alvorlig infeksjon (les mer om førstehjelp ved sepsis).
Ha kontroll på førstehjelpsutstyret ditt
Du håper du aldri får bruk for det, men den dagen du trenger det, bør det fungere.
Mange har et førstehjelpsskrin liggende hjemme, i bilen, på hytta eller i båten. Problemet er at innholdet ofte ikke har blitt sjekket på lang tid. Kanskje ble det siste plasteret brukt i fjor, og bandasjene gikk ut på dato rundt fellesferien i 2008.
Vi anbefaler at du tar eierskap til førstehjelpsutstyret ditt. Dette er en veldig senttal del av din egenberedskap! Bruk et par minutter på å ta en gjennomgang:
- Har du plaster i ulike størrelser?
- Finnes det kompresser og bandasjer?
- Har du hansker, saks og pinsett?
- Er utstyret rent og tørt?
Det viktigste er ikke å ha det største eller mest avanserte førstehjelpsskrinet. Du har ikke bruk for en uendelighet av sårstrips og bandasjer. Det viktigste er at du vet hvor førstehjelpsutstyret er, hvordan du skal bruke det, og at det er klart til bruk når du trenger det.