Katharina Flatland smiler Vis bildetekst
(Foto: Plan B)

Førstehjelp: – Folk sier de er redde for å komme i slike situasjoner, fordi de ikke ønsker å gjøre noe feil

For lege og programleder Katarina Flatland er det betydningsfullt å jobbe for økt kunnskap om førstehjelp og vage symptomer på alvorlige sykdommer.

– Begrepet livsviktig har vel sjelden vært mer treffende! Dette er enkel kunnskap, som kan læres på noen få minutter, og som gjør at man kan redde liv i nødsituasjoner, sier lege og TV 2-programleder Katarina Flatland.

Den populære programlederen understreker også at om du er litt «rusten» på førstehjelpskunnskapen, er det likevel enkle ting du kan gjøre for å redde liv. 

– Om du i situasjonen har glemt all kunnskap om livreddende førstehjelp, er det viktigste man husker å ringe 1-1-3, så kan de hjelpe deg videre. Faktisk er det sånn at 8 av 10 ikke følger hovedregelen om å ringe 113 som det aller første man gjør i en akuttsituasjon.

De første minuttene er kritiske

Det har blitt sagt at det som skjer de første ti minuttene etter et hjerteinfarkt er viktigere enn det som skjer de neste ti dagene. Det er en påstand Flatland stiller seg bak. 

– De første minuttene i en alvorlig nødssituasjon, som for eksempel ved et hjerteinfarkt eller hjertestans, er kritiske. Og hvis man ikke gjør noe de første 10 minuttene, kan det hende at man da ikke har noe, eller noen, å behandle de neste dagene.

Katharina Flatland

– Det kan høres brutalt ut, men dersom man ikke går i gang med førstehjelp er jo alternativet at personen dør. Jeg opplever ofte at folk sier de er redde for å komme i slike situasjoner, fordi de ikke ønsker å gjøre noe feil, eller forverre situasjonen. Men når alternativet kan være død eller alvorlig skade, vil alle tiltak man setter i gang raskt være nyttige! 

Må ikke være helsearbeider for å gi hjerte-lunge-redning

Katarina Flatland sier at hun selv er trygg på å gi førstehjelp. Men de tingene man skal gjøre som førstehjelper må man ikke være lege for å utføre.

– HLR er noe av det vi ble drillet oftest i på medisinstudiet, så som nyutdannet lege føler jeg meg trygg på at jeg har den kunnskapen som skal til for å kunne hjelpe dersom uhellet skulle være ute. Men man må ikke være lege eller sykepleier for å gi HLR eller å vite at 1-1-3 alltid vil kunne hjelpe meg via telefon, om jeg så i en stresset situasjon skulle glemme alt jeg har lært av førstehjelp.

"Uvanlige" symtomer på hjerteinfarkt er vanlig

Det er ikke alle sykdommer og symptomer som får like stor oppmerksomhet. Flatland trekker frem at dagens medisinske kunnskap i stor grad er basert på mannekroppen.

– Som både kvinne og lege er kvinnehelse noe jeg naturlig nok brenner for! Men man trenger ikke være lege for å se at kvinnehelse har stått overfor mange utfordringer, blant annet fordi dagens medisinske kunnskap i stor grad baserer seg på mannekropper. Heldigvis har vi i Norge nå satt kvinnehelse på agendaen, og så gjenstår det å se om regjeringen faktisk gjør ord til handling!

Mange forbinder for eksempel hjerteinfarkt med symptomer som smerter i brystet og stråling ut mot venstre arm. Men "uvanlige" symptomer er vel så vanlige.

– Det er utrolig bra at mange kjenner til de klassiske symptomene på hjerteinfarkt, men det er viktig å merke seg at det er vanlig med en «uvanlige» symptomer. Spesielt gjelder dette kvinner, hvor opp mot en tredjedel av kvinner med akutt hjerteinfarkt ikke opplever noen symptomer i det hele tatt. Kvinner kan også oftere ha uspesifikke symptomer som smerter i ryggen, kvalme og oppkast, tretthet eller ubehag i magen. Dette er symptomer som kan likne på alt fra muskelplager til influensa.  

– Hvordan kan man da vite når man skal kontakte en lege eller ikke?  

– Det beste svaret på det er at de som besvarer 1-1-3 er gode til å gi råd og gjøre vurderinger, så hvis du er i tvil - ring heller en gang for mye, enn en gang for lite.