Mannskap med hodelykter

Er vi modne for et digitalt samvirke?

Nye digitale verktøy fører til et paradigmeskifte i redningstjenesten.

Skrevet av: Sondre Langenes, seniorrådgiver søk og redning og Yngvi Freyr Eggertsson, medlem RGE.

Vi har nettopp fått revidert nasjonal veileder for søk etter savnet person på land, som beskriver hvordan vi skal jobbe sammen for å redde liv. Både metodisk, men også praktisk hvordan vi organiserer oss på alle nivåer. Veilederen er en sammenstilling av beste praksis på hva som har fungert tidligere. 

Vi skriver et nytt kapittel når vi snart får et nytt felles aksjonsstøttesystem.


Vi skriver et nytt kapittel når vi snart får et nytt felles aksjonsstøttesystem. Det legges opp til felles situasjonsforståelse, felles planlegging og felles utnyttelse av ressursene som er tilgjengelig for den norske redningstjenesten.
 

Det forplikter og stiller krav til oss i redningstjenesten. Alle organisasjonene og etatene må ta ansvar for å bidra til et godt samvirke, også mellom hendelser og det vil kreve at vi ser på vår organisering, opplæring og øving. Erfaringsmessig fungerer samvirket bedre blant de aktørene som kjenner hverandres styrker og svakheter. Fordi digitalisering forsterker det som allerede er, må vi sørge for et effektivt og godt samvirke før vi tar neste steg. Med nye digitale verktøy legges det opp til at det skal være mulig å jobbe smartere og mer effektivt sammen.  

Digitalt samvirke vil bli en del av den fremtidige hverdagen i redningstjenesten. 

Digitalt samvirke 

Samfunnet har digitalisert mange prosesser i hverdagen vår og vi som individer er mer enn modne nok til å ta dette steget, men er vi modne som aktører i redningstjenesten til å ta steget til et digitalt samvirke? 

Som et enkelt eksempel på digitalt samvirke har vi innføringen og bruken av nødnett. I starten var det vanlig å bruke organisasjonsspesifikke talegrupper på aksjoner. Dette var en kopi av det gamle systemet. Utviklingen av samvirke ble ikke satt i gang før en tok i bruk samvirketalegrupper. Her var det mulig å dele informasjon på tvers av organisasjonene og etatene på en smidigere måte. Dette gav effekt ved at behovet for antall personer i KO gikk ned. Informasjonsflyten i aksjonen glir bedre og flere sitter med felles og oppdatert situasjonsforståelse. Nødnett er ikke i seg selv digitalt samvirke, men er et viktig steg til digitalt samvirke. Nødnett dekker i dag kun kommunikasjon, men sammen med et felles aksjonsstøtteverktøy vil mulighetene for digitalt samvirke øke betraktelig. 

Orienteringsøvelse under NM, hjelpekorpsere med hodelykter ser på kart.
Orienteringsøvelse. (Foto: Elise Honningdalsnes)

Veilederen ga oss et felles språk og la grunnlaget for et bedre samvirke på tvers av aktørene, men uten initiativet og engasjementet innad i sine organisasjoner ville ikke veilederen hatt den samme effekten på samvirket. Den samme forutsetningen ligger til grunn for adopsjon av et felles aksjonsstøtteverktøy.  

Med disse to eksemplene fremme i pannebrasken kan vi lettere se hva som vil kreves av organisasjonene og etatene i redningstjenesten. For at et digitalt samvirke skal finne sted må vi kunne samarbeide uten teknologi. Det vil si at fenomener som min mayday, hersketeknikker, kjepphester og småkonger må tilhøre historien. Vi vil ikke kunne fungere godt sammen om denne ukulturen får leve videre. Digitalisering vil forsterke disse svakhetene. Organisasjonene og etatene må ta tak i ukulturen som finnes hos seg, og jobbe systematisk for å bedre dette slik at vi som redningstjeneste kan få til et godt digitalt samvirke. 

Nye arbeidsprosesser 

Når vi digitaliserer, er det viktig å se på prosessene vi skal digitalisere. Mange av dagens arbeidsprosesser stammer fra den tiden vi jobbet utelukkende på papir. Disse verktøyene har vært med oss lenge og har gjort stor nytte for seg på alle de søk- og redningsoppdrag vi har utført. 

Noen av disse arbeidsprosessene, eller verktøyene, er kanskje modne for å bli sett på med nye øyne. Manuell loggføring vil kunne erstattes av automatisk loggføring i et datasystem. Et annet eksempel er at vi i dag er vant til å ha et plankart som viser plan frem i tid, og et resultatkart som viser hva vi har gjort. I fremtiden er det ikke sikkert vi skal skille så tydelig på disse to konseptene. Hvis systemet har gode muligheter for å filtrere de dataene vi trenger, for å ta beslutninger der og da. 

Den gamle kartkalktankegangen må vi se forbi. Et digitalt system vil kunne filtrere informasjon på andre måter enn raster. Raster er bare inntil fire lag med informasjon. Digitalt vil vi kunne hente inn og filtrere ut informasjon som er relevant for øyeblikket. Denne funksjonaliteten gjør at vi kan tenke mer nyansert, samt håndtere større mengder informasjon uten å skape unødvendig støy i kartet. 

Det vil bli endringer, men ikke for endringen sin del. Metodikk som har vist seg å fungere bunnsolid gjennom alle år bør videreføres, men vi bør utfordre oss selv til å ikke sette strøm på papiret og dermed flytte skjemaveldet vi opplever i KO inn på skjermen. 

Vi må finne nye og bedre prosesser som vil utfordre tankegangen, utdanningen og organiseringen vår. 

Redningstjenesten er, som samfunnet vårt for øvrig, stadig i endring takket være alle oss som bidrar i redningstjenesten. Vi stiller kritiske spørsmål og vi tør å evaluere oss, selv når oppdraget ikke ble optimalt løst. Vi søker etter mer effektive arbeidsprosesser og verktøy. Vi er faglige pådrivere for å hele tiden bli bedre på det vi er satt til å gjøre, selve samfunnsoppdraget vårt, å redde liv.