En drone på bakken Vis bildetekst
Avbildet: DJI Mavic Enterprise (med kamera og varmekamera) (Foto: Elise Honningdalsnes)

– Uunnværlige for mannskap og egensikkerhet

Droner er kommet for å bli, og det er flere grunner til at de blir sett på som et godt verktøy i redningstjenesten.

– Droner gjør at vi kan redde flere liv og ivareta egensikkerheten til mannskap på en mye bedre måte enn før, sier Arve Vangen, gruppeleder for ressursgruppe droner.

I utgangspunktet var droner tenkt som et støtteverktøy opp mot ettersøkning, men etter hvert som vi fikk bedre kjennskap til droner som ressurs og de ble tatt i bruk i organisasjonen, innså vi at de er minst like mye et verktøy opp mot egensikkerhet og andre aktiviteter.

– Ved skred, elveredning og tauredning, så er droner uunnværlige. Vi kan foreta første søk med drone, og på denne måten så trenger vi ikke utsette oss for unødvendig risiko, sier ressursgruppelederen.  

Mann med drone i hånden
Arve Vangen med en DJI Mavic Enterprise drone (Foto: Elise Honningdalsnes / Røde Kors)

Stor etterspørsel

Droner blir også et mer etterspurt verktøy fra politiets side, og hjelpekorpsene blir ofte spurt om de har tilgjengelige droneressurser.

– Selv om vi ikke har vært operative med droner lenge, så har vi vært i lufta flere ganger og deltatt på rundt 8 skarpe oppdrag, sier Vangen.

Tidligere i år fikk seks hjelpekorps tildelt droner gjennom en nasjonal ordning, og så langt har Røde Kors 20 godkjente dronepiloter og 16 operative droner.

Siden droner som aktivitet ble offisielt «lansert» i mars 2022 har Røde Kors Hjelpekorps etablert 8 korps med dronekapasitet. Disse er representert i 7 av landets politidistrikt.

– Nå er vi dekket fra Egersund i sør til Harstad i nord, sier ressursgruppelederen.

Veien til sertifisert dronepilot

For å fly drone i Norges Røde kors er det mye kurs og trening som må til. Dette fordi man blant annet må kunne samarbeide med andre luftfartøy og ha kunnskap om regelverke. Å finne folk er en ting, men å gjøre det på en trygg måte for alle er en betingelse.

Ressursgruppe drone ble formelt opprettet høsten 2017, men det viktige arbeidet med å få droner på plass har pågått lenger enn det, arbeidet ble nemlig startet som et prosjekt i 2015.

Ressursgruppe drone består i dag av fire personer fra forskjellige hjelpekorps med god geografisk spredning, samt en tilrettelegger på nasjonalkontoret. Hos Røde Kors er driften av droner organisert sentralt.

– Droner er noe som har vært svært etterlengtet i Røde Kors, og interessen er stor. Vi klarer ikke å møte etterspørselen på kurs, fordi det er så mange som ønsker å ta kurset, men det er viktigere for oss å kunne følge opp de som tar utdanninga, og gjøre de trygge og gode, enn å utdanne flere piloter på hvert kurs, sier Vangen.

Kursing i Røde Kors

Så langt har det blitt arrangert to kurs i 2022, og det tredje finner sted i månedsskiftet september-oktober. For å ta Røde Kors sitt dronekurs, må man ha bestått droneeksamenen som Luftfartstilsynet krever. I tillegg skal man ha godkjent hjelpekorpsprøve og kompetansen lagledelse Søk og Redning.

Når plasser til kursene i år har blitt fordelt har ressursgruppen lagt stor vekt på å skape dronegrupper som har potensiale til å vokse seg gode på egen hånd, slik at vi får en så god droneberedskap i landet som mulig. Det er ikke tilfeldig at Røde Kors er representert i hele 7 politidistrikt med dronekapasitet.

– Droner er uten tvil et kjempeverktøy, og noe vi skal satse på og være med å utvikle fremover, sier Vangen.

Planleggingen for neste års kurs er allerede godt i gang, og det planlegges 3-4 kurs i løpet av 2023.

I organisasjonen er vi på mange måter fortsatt i startgropa for hvordan droner skal brukes som et verktøy i søk og redning.

– Det som virkelig er flott er at ressursgruppen samarbeider med Norsk Folkehjelp, Redningsselskapet, Kystvakten og Politiet om hvordan droner skal brukes i redningstjenesten. Dette gjøres i Droneforum, organisert av hovedredningssentralen, sier Vangen.

I Droneforum jobbes det fram felles rutiner og metodikk for droner i redningstjenesten.  

Dronepanel som viser det dronen ser
(Foto: Elise Honningdalsnes / Røde Kors)

Flere fordeler

Om man sammenligner droner med helikopter, har de mye lavere driftskostnader og man kan hurtigere få de i lufta. Man kan også komme tettere på tredjepart, da det ikke er så mye vind på undersiden, slik som det er med helikopter. Det er med andre ord mange bruksområder der dronene har fordeler ovenfor helikopter.

– Droner er jo også mye mindre slik at de kan fly ned i juv og daler der det er vanskelig å komme til med helikopter. Droner kan brukes i de fleste type aksjoner og man kan bruke de overalt, sier Vangen.

Et godt støtteverktøy

Selv om droner er med på å revolusjonere måten man gjennomfører søk på, så er det en ting man aldri vil klare seg uten, og det er mannskap.

– Droner er støtteverktøy, og vil aldri kunne erstatte mannskap, på samme måte som GPS aldri vil erstatte kart, sier Vangen.

Dronene kan hjelpe til med å finne folk, men de kan hverken behandle en pasient eller bære noen ut av skogen. Det må hjelpekorpsene fortsatt gjøre.

– Det som er viktig er at vi hele tiden har fokus på å «finne folk hurtigere».  Den tiden det tar å komme den nødstedte til unnsetning er en kritisk faktor som det er viktig å redusere, sier Vangen.

Nå som dronene «er i lufta» og flere korps setter av ressurser til droner mener ressursgruppen at det er viktig å jobbe med å gjøre dronene til et effektivt verktøy for redningstjenesten.

– Å finne de gode metodene som er utviklet og jobbe med å tilpasse og utvikle dem blir viktige oppgaver for alle som driver med droner i Røde Kors, sier Vangen.