Emblembruk og -misbruk

Noen forbinder dem med Røde Kors’ frivillige i fjellet eller på diverse arrangementer, andre med humanitær hjelp i en katastrofe- eller konfliktsituasjon. Mange assosierer nok også det røde korset med medisinske artikler og helsetjenester generelt. Men hva symboliserer egentlig emblemene og hvordan oppstod de? Hvem har lov til å bruke de og hvorfor er det viktig å hindre feil bruk av emblemet?

Beskyttelsesemblemene

Det røde korset ble i 1864 valgt som universelt beskyttelsessymbol for å merke og synliggjøre militære sanitetsavdelinger. Dette fordi man skulle gjøre det mulig for partene i en krig å respektere forpliktelsene etter den første Genève-konvensjonen – respektere de som tar seg av de syke og sårede på slagmarken. Emblemene symboliserer altså i utgangspunktet den beskyttelsen som sanitetsavdelinger, -installasjoner og -kjøretøy har krav på i en væpnet konflikt. Emblemet har også blitt brukt som kjennemerke av de internasjonale og nasjonale Røde Kors-organisasjonene.

Selv om emblemet ikke er et religiøst symbol ble det tidlig klart at det var flere land som ikke ønsket å bruke det røde korset. I 1876 tok tyrkiske myndigheter initiativ til å ta i bruk den røde halvmånen som beskyttelsessymbol for sine sanitetsavdelinger, og i dag blir denne brukt som alternativt emblem i mange muslimske land. Senere tok også Persia i bruk “den røde løve og sol”, men dette emblemet er ikke lenger i bruk.

I dag er Genèvekonvensjonene bindende for alle stater, og Røde Kors-bevegelsen har nasjonalforeninger i alle land. For å imøtekomme behovet for religiøs nøytralitet har man derfor innført et tredje emblem, den røde krystall. De tre emblemene er likeverdige og reglene for bruken av dem er de samme. Norges Røde Kors bruker utelukkende korset som sitt emblem.

Hvem kan bruke emblemene og hvordan skal de brukes?

Bruken av beskyttelsesemblemene er regulert i Genèvekonvensjonene (med tilleggsprotokoller) og i det enkelte lands nasjonale lovgivning. Konvensjonene regulerer både bruken, størrelsen, formålet og plasseringen av emblemene, samt hvem som kan bruke de, når de kan brukes og hva som er definert som emblemmisbruk. De pålegger også den enkelte stat en rekke plikter om blant annet å spre kunnskap om emblemene, lovregulere bruken av dem og å innføre mekanismer for å hindre emblemmisbruk nasjonalt.

Det finnes i hovedsak to lovlige måter å bruke emblemene på - beskyttende og indikativ bruk – og begge er nøye regulert. Beskyttende bruk betyr å bruke emblemene for å vise at man har krav på en særskilt beskyttelse etter folkeretten. Dette gjelder militære sanitetsavdelinger og dens installasjoner, kjøretøy og utstyr. I tillegg kan myndighetene i det enkelte land gi nasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger og andre hjelpeorganisasjoner tillatelse til å bruke emblemet beskyttende mens de støtter de militære sanitetsstyrkene i deres arbeid. Det er viktig å merke seg at det ikke er emblemet i seg selv som gir beskyttelse. Det er hverken tilstrekkelig eller nødvendig å bruke emblemet for å ha krav på beskyttelse etter Genèvekonvensjonene, emblemet er ment å gjøre identifisering av beskyttede personer og objekter lettere.

Indikativ bruk er når nasjonalforeningene i Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen bruker emblemene for å vise at de har tilhørighet til den internasjonale bevegelsen. Når emblemet blir brukt indikativt skal det være utformet på en slik måte at det ikke kan forveksles med den bruken som symboliserer særskilt beskyttelse etter folkeretten. Det skal i praksis være en relativt liten logo, og kombineres med navnet til nasjonalforeningen. Indikativ bruk i form av klær eller effekter er bare tillat for personell som tjenestegjør i Røde Kors og bare i situasjoner der man kan sies å representere organisasjonen og dens arbeid.

Det er norske myndigheter som forvalter bruken av emblemet og som kan gi autorisasjon til å bruke det i Norge. Norges Røde Kors har blitt gitt tillatelse til å bruke et indikativt emblem i henhold til 1. Genèvekonvensjon artikkel 44 paragraf 2 (indikativ bruk), og vil også kunne gis tillatelse til å bruke beskyttelsesemblemet i krigstid dersom man søker og får en konkret tillatelse fra myndighetene (beskyttende bruk). I tillegg har Statens Vegvesen fått tillatelse til å bruke det røde korset ved skilting til sykehus og legevakt.

Det følger av Genèvekonvensjonene at de internasjonale Røde Kors-organisasjonene er i en særstilling når det kommer til bruken av emblemene. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) kan alltid bruke emblemene, uavhengig av situasjon. De trenger heller ikke å skille mellom beskyttende og indikativ bruk, og bruker i praksis gjerne sin egen logo også i beskyttende øyemed.

Emblemmisbruk

Av og til hender det at emblemene blir brukt feil. Dette skyldes som regel manglende kunnskap om emblemet eller reglene om bruken av dette. Typiske feil er at leger, tannleger eller andre helsearbeidere bruker et rødt kors som logo for klinikken sin, at et apotek bruker et rødt kors som blikkfang utenfor butikken, at hjelpepersonell (som ikke er fra Røde Kors) bruker et rødt kors på sanitetsposter på offentlige arrangement og at selskap som produserer førstehjelpsutstyr eller lignende merker produktet med Røde Kors-logoen.

For at emblemene skal beholde sin integritet og fortsette å beskytte de som har krav på det i krig, er det svært viktig at man hindrer feil bruk av emblemene så langt det lar seg gjøre. Feil og feilaktig bruk av emblemene gjør nemlig at partene i en konflikt kan miste tiltroen og respekten for disse. Røde Kors jobber derfor med å spre kunnskap om reglene og kunnskap om alternative symboler. Det finnes nemlig dedikerte symboler for bl.a. apotek (grønt kors på hvit bakgrunn), førstehjelp (hvitt kors på grønn bakgrunn) og ambulanse (blå sekstakket stjerne).

For å oppfylle sine folkerettslige forpliktelser etter Genèvekonvensjonene, har Norge gjort emblemmisbruk straffbart etter straffeloven § 166. Emblemmisbruk omfatter ikke bare uhjemlet og urettmessig bruk av selve emblemene, men også etterligninger av disse. Etterligninger er symboler som lett kan forveksles med beskyttelsesemblemene, for eksempel et rødt kors med tegn eller symboler inni eller rundt. Slike symboler kan nemlig i like stor grad som de faktiske emblemene redusere respekten og forståelsen for beskyttelsesemblemene.

Dersom du blir bevisst på at personer eller organisasjoner bruker emblemene eller etterligninger av disse uhjemlet eller urettmessig, ber vi deg ta kontakt med nasjonalkontoret til Norges Røde Kors. Ta gjerne bilde av emblemet og send e-post til emblemsaker@redcross.no.