Vinter-skred-redning-Rode-Kors-Hjelepkors Vis bildetekst
Øvelse: Lokalt og på distriktsplan utdannes hjelpekorpsere.

En handlingsplan til besvær?

For en stor organisasjon som Røde Kors er det viktig at handlingsplanene på alle nivå i organisasjonen gjør at vi jobber for samme mål. For å oppnå det har vi noe vi kaller "Mot felles mål".

Her samles behovene som kommer fram av de lokale og distriktvise Røde Kors-vurderingene og danner grunnlaget for den nasjonale handlingsplanen. De handlingsplanene Landsrådet og Landsstyret vedtar er derfor bygget på hele organisasjonens behov. I gjeldende periode ble det for eksempel fra lokale korps og distrikt meldt inn et stort behov for flere aksjonsledere. 

Flere kurs

For det nasjonale ledd betød det at tiltaket ble å arrangere flere aksjonslederkurs (ASOR). På distrikt og kanskje region blir det da gjerne et tiltak å arrangere flere laglederkurs (LSOR) og motivere søkere til ASOR. Lokalt og på distrikt må det som resultat av det utdannes flere medlemmer og finnes deltakere på LSOR. Om vi skal få flere medlemmer til korpsene betyr det videre at den nasjonale handlingsplanen også må ha et tiltak som heter rekruttering. 

Gode verktøy

En handlingsplan er ofte beskrevet som en plan for å gjennomføre, kontrollere og eventuelt korrigere tiltak og aktiviteter som skal gjøre oss i stand til å nå fastsatte mål. En handlingsplan er også like ofte et kryptisk dokument i en vanskelig mal vi ikke helt klarer å få taket på. I alle fall følte jeg det da jeg første gang skulle være med på å både vedta og følge en på lokalt nivå.

«En handlingsplan ingen handler etter er ikke annet enn en liste»

Kjersti Løvik, leder Landsråd Hjelpekorps
Kvinne i Røde Kors hjelpekorps uniform
Kjersti Løvik, landsrådsleder Røde Kors Hjelpekorps.

Heldigvis finnes det noen gode verktøy for å lage handlingsplaner, som hjelper oss både å lage gode mål og å nå målene vi har satt oss. Det aller første har vi i Røde Kors vurderingen. Alle våre planer skal følge disse fire punktene og de hjelper oss også å evaluere om vi gjør det riktige for å komme fram til målet:

  1. Det foreligger et udekket behov hos mennesker i sårbare livssituasjoner. 
  2. Aktivitetene følger naturlig av vårt oppdrag og er i henhold til våre prinsipper. 
  3. Behovene er ikke dekket av andre med bedre kompetanse eller mer naturlig forankring. 
  4. Røde Kors har kompetanse og ressurser til å utføre oppgaven.

Hvis korpset vurderer å starte med elveredning bør man for eksempel stille spørsmål om det er store elver i nærheten der det ofte er savnede, om dette er i henhold til vårt oppdrag i redningstjenesten og som humanitær organisasjon, om det er andre som dekker dette som for eksempel nabokorps eller brannvesenet og om korpset har eller kan skaffe kompetanse og utstyr til å løse det.

Ingen julegaveliste

Når målet er satt må en god handlingsplan også beskrive hvordan målet skal oppnås, hvilke tiltak og og når de ulike tiltakene skal gjennomføres. I tillegg må det stå hvilke ressurser, både penger, utstyr, kompetanse og medlemmer som finnes i dag og ikke minst hva korpset trenger for å nå målet. Her er det en veldig tydelig kobling opp mot budsjettet, og med en god handlingsplan er det lettere å lage et godt budsjett. En god tommelfingerregel er at det er bedre å sette seg få, men konkrete mål og ha tro på at disse kan nås. 

Når så denne handlingsplanen er vedtatt faller alt til syvende og sist ned på dette; en handlingsplan er en plan du handler etter. Medlemmene plikter å følge den og gjøre det de kan for å iverksette og støtte opp om tiltakene. Råd og styrer skal også evaluere og justere tiltak ved behov. 

En handlingsplan ingen handler etter er ikke annet enn en liste. Lister er fine til sitt bruk, som julegavelista er i desember, men uten planmessig handling er det ren flaks om vi kommer i mål.