Slik gir du riktig førstehjelp ved drukning

Tekst: Sigbjørn Ljusnes, leder for Ressursgruppe Førstehjelp
 
Sommeren nærmer seg, og dessverre skjer det drukningsulykker hver sommer. Ifølge tall fra Redningsselskapet omkom 88 personer av drukning i Norge i 2020. Menn er overrepresentert på statistikken (72) og fire var barn. Vi ser også at fall fra land er den største årsaken til drukning.  

I denne artikkelen går vi inn på hvordan du kan gi riktig førstehjelp ved drukning. 

Drukning - hvordan ser det egentlig ut?

Fra film ser vi ofte at et drukningsoffer veiver med armene og hyler – dette skjer i de færreste tilfellene i virkeligheten. I mange tilfeller kan drukningen være såkalt stille.

Se etter personer som ligger med beina ned i vannet, håret i ansiktet og ser utmattet ut –  og sjekk om du får en reaksjon hvis du roper til dem. Svarer de ikke, kan det være et tegn på at de har problemer, siden de bruker all energi på å holde seg flytende.

 

Hva skjer i kroppen? 

De fleste som havner i kaldt vann vil umiddelbart oppleve et «kuldesjokk». Dette fører til at pustefrekvensen øker og det blir vanskelig å kontrollere pusten. Samtidig vil pulsen og øke kraftig. Den raske og ukontrollerte pustingen i møte med kaldt vann er veldig ugunstig, fordi dette kan føre til at man svelger vann og får det ned i lungene.

Begynner personen å svelge vann, kan dette føre til reflektorisk stengning av luftrøret (en form for krampe). Dette vil etter hvert kunne utløse en hjertestans. Det skyldes enten hypoksi (kvelning) eller at det kommer vann ned i luftveiene. Det skal ikke så mye vann i lungene til før dette kan være veldig farlig. Så lite som ½ liter vann i lungene kan være dødelig på en voksen, enda mindre på barn.

Kaldt vann vil føre til at muskulaturen svikter og finmotorikken i fingrene slutter å virke. Dette gjør det vanskelig å svømme eller gripe etter redningsline eller en redningsbøye. Risikoen for hypotermi (nedkjøling) vil alltid være der, men forskning viser at dette tar noe tid – faktisk kan det ta så lang tid som 30 minutter, avhengig av vanntemperaturen.  

Det siste som kan skje, er det som kjennes igjen som redningskollaps. Uten å gå for dypt inn på det fysiologiske, så vil det å redde noen ut av vannet faktisk føre til at hjerte stopper. Førstehjelpere skal derfor ha høy beredskap når noen reddes opp i på – primært i horisontal stilling. I vår fagartikkel om hypotermi kan du lese mer om både redningskollaps og afterdrop.  

Hvilke behandlingsstrategier finnes?

I forhold til hvilke pasienter som skal forsøkes gjenopplivet etter drukning finnes det ulike behandlingsstrategier. I Norge forholder man seg stort sett til at pasienter kan forsøkes gjenopplivet hvis de har vært under vann i inntil 90 minutter i vann som er kaldere enn 6 grader og 30 minutter i vann som er varmere enn 6 grader.

Fra kunnskap om hjertestans og overlevelse vet vi at personer som blir nedkjølt før de får hjertestans har større mulighet for overlevelse. I Røde Kors skal vi derfor ha lav terskel for å starte hjerte lunge redning inntil den profesjonelle tjenesten overtar pasienten.

Hva er riktig førstehjelp?  

Dersom pasienten er bevistløs og ikke puster normalt, må det raskt startes hjerte- lunge-redning (HLR). HLR skal innledes med fem innblåsinger før vi fortsetter med 30 kompresjoner. Deretter følger vanlige 30:2-runder. Ha fokus på å utføre gode kompresjoner, både med tanke på takt og dybde. Hvis pasienten har svelget masse vann, kan du forvente at dette kommer ut i store mengder. Ikke la dette påvirke HLR. En hjertestarter skal kobles til så raskt som mulig og brukes på vanlig måte. Fortsett behandlingen til du får hjelp av ambulansetjenesten.

En pasient ved en drukningsulykke skal overvåkes nøye. Utfør normal pasientundersøkelse og varsle Akuttmedisinks kommunikasjonssentral (AMK) på 1-1-3. Pasienter som er våkne kan få oksygen hvis dette er tilgjengelig, vi anbefaler bruk av saturasjonsmåler som støtteverktøy. Det er spesielt viktig å  tenke forebygging av hypotermi også på denne pasientgruppen – særlig hvis temperaturen tilsier at vannet er kald. Få pasienten tørr og pakk pasienten inn raskt.  

Pasienter som våkner raskt til skal uansett sendes til sykehus/legevakt for observasjon. Årsaken til dette er at det kan oppstå komplikasjoner senere i forløpet (tidligere kjent som sekundærdrukning). Komplikasjoner kan være vann i lungene, som vil føre til en form for kvelning eller oppkast som har ført til at lungene mister spenningen. 

Vedvarende hosting eller oppspytt som er hvitt eller rosa - eller skum fra pasienten munn - er et alarmsignal. Dette vil også føre til dårligere oksygenutveksling og opphopning av CO2 i kroppen. Det er vanskelig å vurdere hvor mye vann en person har svelget, derfor skal pasienten til legevakt eller sykehus.

 

Til slutt vil vi minne om at vi nå legger bak oss et år med korona og lite fokus på øving. Det er derfor viktig at alle før sommeren nå finner frem Anne-dukken og AED-treningsmaskinen og kjører noen gode øvelser. 

RG Førstehjelp ønsker alle en riktig god sommer og god sommerberedskap til alle dere som skal bidra på strender, hytter og Røde Kors-båter.  

Ikke nøl med å ta kontakt med oss på rgf@hjelpekorps.org hvis det er noe dere lurer på.  

Kilder: 

• Redningsselskapets drukningsstatestikk 2020 
• Drukning , Store medisinske leksikon (2020) 
• Drowning,  Szpilman (2012) 
• Decision-making guide, Tipton (2011) 
• J.Melau PhD kandidat, Sykehuset i Vestfold