Vis bildetekst
Ukraina
I februar 2022 eskalerte situasjonen i Ukraina til en fullskala krig med Russland. Millioner av ukrainere har flyktet og ødeleggelsene i store deler av landet er enorme.
Ustabil strømforsyning og angrep på kritisk infrastruktur
Ukraina rammes av hyppige og omfattende angrep på kritisk infrastruktur som strømnett, vannforsyning og oppvarmingsanlegg. Manglende strøm og vannforsyning skaper store utfordringer for befolkningen.
Mange opplever dager og uker uten mulighet til å lage mat, koke vann og kommunisere med omverdenen. Når strømmen går, faller innetemperaturen raskt og heisene står i høyblokkene. Dette setter særlig barn, eldre, syke og mennesker med funksjonsnedsettelser i en sårbar situasjon og fører til økt risiko for sykdom, isolasjon og alvorlige helseplager.
Les mer: Over én million familier uten strøm og varme.
Hyppige og mer langvarige strømbrudd tvinger sykehus over på nødstrøm, noe som gjør behandlinger mer sårbar for avbrudd. Strømbruddene påvirker også alarmsystemer. Dette er kritisk nå som krigen har gått inn i sin mest intense fase siden 2022.
Ødeleggelsene av kritisk infrastruktur i storbyer og tett befolkede områder gjør at flere hundretusen mennesker fremdeles mangler tilgang til grunnleggende tjenester. Dette gjelder blant annet Kyiv, Kharkiv, Dnipro, Kryvyi Rih, Zaporizjzja, Chernihiv, Sumy og Odesa.
En alvorlig humanitær krise
Krigen i Ukraina har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig i Europa, og en alvorlig humanitær krise. Situasjonen eskalerte i 2022 etter åtte år med konflikt øst i landet.
Omtrent 3,4 millioner ukrainere hadde behov for nødhjelp før dette. Nå er tallet oppe i nesten 11 millioner mennesker, og nesten hver tredje ukrainer trenger nødhjelp. Samtidig har nesten 6 millioner ukrainere flyktet fra landet, hovedsakelig til andre europeiske land (omtrent 85.000 til Norge). Mer enn 3,8 millioner er på flukt i eget land.
Les mer: Når det utenkelige skjer.
Fortsatt kamphandlinger
Det er fortsatt kamphandlinger i øst, nordøst og sørlige deler av Ukraina. Stadige rakett- og droneangrep tar liv og fører til store skader på mennesker og infrastruktur. Siden konflikten eskalerte i 2022 er det registrert opp mot 15 000 sivile dødsfall som følge av krigen.
Siden 2022 har seks frivillige fra Ukraina Røde Kors og tre ansatte i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) mistet livet under humanitær innsats i Ukraina.
Angrep på skoler og helsefasiliteter
Kamphandlingene og rakettangrep i Ukraina har rammet skoler, sykehus, kritisk infrastruktur og offentlige tjenester flere steder i landet. Tilgangen til disse tjenestene er spesielt vanskelig i den østlige delen av landet nær frontlinjene og i storbyene, inkludert hovedstaden.
Nesten 2 000 skoler har blitt rammet av angrep og FN har registrert over 2 100 angrep på helsefasiliteter. Flere hundre mennesker har blitt drept i angrepene, inkludert helsepersonell. I mange områder er helsetjenestene betydelig svekket og tilgangen på medisiner er mangelfull. Eldre som er avhengig av medisinsk behandling er spesielt utsatt.
Bekymret for psykisk helse
Røde Kors-bevegelsen er spesielt bekymret for den psykiske helsen til de som bor i Ukraina, men også ukrainere som oppholder seg i andre land. Millioner av mennesker lever med mentale helseutfordringer og enormt psykisk stress. Ifølge UNICEF står 1,5 millioner barn i fare for å utvikle angst og depresjon.
Dette gjør Røde Kors i Ukraina:
- Ukraina Røde Kors er den største humanitære organisasjonen i landet med 10 000 frivillige, 5 000 ansatte og 200 lokalkontorer. Hver eneste dag sørger de for at hundrevis av tonn med mat, hygieneartikler, medisiner, vann og annen kritisk nødhjelp når sivilbefolkningen som er rammet av konflikten.
Nødhjelp til flere millioner:
- Ukraina Røde Kors har levert nødhjelp til mer enn 13 millioner mennesker over hele landet, siden konflikten eskalerte til en fullskala krig i 2022. De gjør også en stor helseinnsats i landet gjennom sine mobile helseklinikker som gir helsehjelp til utsatte lokalsamfunn. Frem til nå har over en halv million mennesker mottatt helsehjelp fra disse klinikkene.
- Den Internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har en viktig rolle i områdene langs frontlinjene. Her får de ut nødhjelp, sikrer tilgang til strøm og rent vann, besøker krigsfanger og hjelper familiemedlemmer med å komme i kontakt med hverandre. Som nøytralt bindeledd har de også en dialog med partene i konflikten om respekt for internasjonal humanitærrett.
- Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) støtter Ukraina Røde Kors og andre nasjonalforeninger i regionen. De står side om side med lokalsamfunnene og gir avgjørende og langsiktig humanitær hjelp for å dekke et bredt spekter av behov – alt fra kontantstøtte til psykososiale helsetjenester.
Samarbeider om helsehjelp
- Norges Røde Kors jobber tett sammen med Ukrainsk Røde Kors, særlig innenfor helsehjelp. Dette gjelder hovedsakelig drift av mobile helseklinikker og besøkstjeneste for å nå utsatte områder og mennesker med redusert mobilitet. De mobile helseteamene sørger for primærhelsetjenester og består av en lege og en sykepleier.
- Siden mars 2022 har Norges Røde Kors gitt helsehjelp og psykososial støtte til nær 300 000 mennesker i Ukraina. Samtlige Røde Kors-foreninger i nabolandene Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Moldova, Belarus og Russland hjelper mennesker som har flyktet fra Ukraina.
Nødhjelpsutstyr og førstehjelp
- Norges Røde Kors sendte raskt flere runder med nødhjelpsutstyr til Ukraina. Totalt 192 tonn med utstyr, som kirurgisk forbruksmateriell, førstehjelpsutstyr, tepper, senger, bårer, varmeovner, utstyr til nyfødte, lagerhaller/varelagre og biler, samt utstyr for å sikre rent vann.
- Det foregår et stort arbeid med å kurse ukrainere i førstehjelp. Røde Kors har sørget for omfattende førstehjelpsopplæring både til sivilbefolkningen og ansatte i det offentlige i Ukraina. Siden 2022 har over 40 000 mennesker mottatt denne type førstehjelpskurs. Nær 100 000 mennesker har mottatt hjelp fra beredskapsteamene.
Fakta om Ukraina:
- Folketall: 36 millioner (2025)
- Forventet levealder: 74,9 år (2025)
- FNs utviklingsindeks: 87 av 193 (2025)
- Behov for humanitær hjelp: 6 millioner (2025)
(Kilde: FNs utviklingsprogram, FNs nødhjelpskontor OCHA, Verdensbanken)
Sist endret: mars 2026.