Vis bildetekst
Storbynettverket samlet i Bodø
Når Røde Kors-foreninger fra flere av de største byene i Norge møtes, handler det først og fremst om å lære av hverandre og utvikle arbeidet videre – sammen.
I Bodø var storbynettverket samlet til faglig påfyll, erfaringsdeling og gode diskusjoner. Nettverket er en viktig møteplass for lokalforeninger som kjenner seg igjen i mange av de samme utfordringene, og gir en mulighet til å bruke hverandres erfaringer mer aktivt.
– For det er nettopp det som er styrken: At noen har kommet lengre i enkelte prosesser, prøvd ut nye løsninger eller funnet gode måter å jobbe på – som andre kan lære av og ta videre i eget arbeid, sier Marita H. Fossen, daglig leder i Trondheim Røde Kors.
– Dette er et svært viktig nettverk og forum å være en del av. Her løftes ulike problemstillinger, samtidig som vi får innblikk i hvordan andre har løst lignende utfordringer. Det gir retning for det videre arbeidet, og gjør at vi kan lære av hverandres erfaringer, bygge videre på gode løsninger og ta i bruk tiltak som allerede har vist seg å fungere godt, sier Morten Lillestøl Madsen, daglig leder i Bergen Røde Kors.
Møtet i Bodø besto av foredrag fra Sivilforsvaret og varaordføreren i Bodø, i tillegg til besøk hos 330-skvadronen og Hovedredningssentralen – alt med Totalforsvarsåret 2026 som bakteppe.
Beredskap i praksis
Røde Kors spiller en viktig rolle i beredskapen – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
– I lokalforeningene finnes ikke bare hjelpekorpsene, men også et bredt arbeid med førstehjelp, egenberedskap og beredskap, godt forankret i aktivitetene og i det daglige arbeidet. Behovene i samfunnet endrer seg over tid, og da må også vi være villige til å utvikle måten vi organiserer og utfører beredskapsarbeidet på, sier Madsen.
Hver lokalforening er representert ved daglig leder og styreleder, eventuelt annet styremedlem ved behov.
– Storbyene er tett på både frivilligheten og utviklingen i samfunnet.
Endringer merkes ofte tidlig, og derfor er det viktig å bruke hverandre aktivt, påpeker styreleder i Tromsø Røde Kors, Bård Magne Pedersen.
– Mange forbinder beredskap med utrykninger, men det finnes frivillige i flere aktiviteter som kan bidra dersom samfunnet har behov, utdyper Pedersen.
– I våre aktiviteter har mange frivillige yrker der de trengs i sine primærroller når kriser oppstår, blant annet innen politi, ambulanse, helse og dagligvare. Det påvirker tilgjengeligheten, og understreker behovet for bred forankring av beredskapsarbeidet, legger han til.
Dette er også kjernen i totalforsvarsåret: At flere ser sin rolle i den samlede beredskapen.
Totalforsvarsåret 2026
Samtalene i Bodø peker i samme retning: Behovet for sterkere samspill og tydelige roller i en mer uforutsigbar tid. En mer urolig verden påvirker også Røde Kors, og mange trekker fram behovet for å styrke samspillet – både internt og med andre aktører.
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er målet med totalforsvarsåret 2026 å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. For å lykkes kreves det både revisjon og øving av beredskapsplaner, samt mobilisering av hele samfunnet.
Kjetil Haugen, distriktssjef i Nordland sivilforsvarsdistrikt, pekte på utviklingstrekk som preger situasjonen: Økende polarisering, svekket tillit til medier og mer uforutsigbare internasjonale allianser.
Han understreket samtidig at Forsvaret har en rekke grunnleggende oppgaver i kriser og krig – men at dette ikke kan løses alene.
– For at Forsvaret skal fungere, må samfunnet fungere. Det er en gjensidig avhengighet, sier Haugen.
Han løftet også frem behovet for samtrening og rolleforståelse, samt betydningen av en velfungerende frivillighet. I tillegg pekte han på egenberedskap som en nøkkelfaktor:
– De som kan, må sørge for egenberedskap for seg selv og familien sin. Slik frigjør vi kapasitet til å ivareta de mest sårbare. Da kommer vi veldig langt med de resursene vi har i dag.
– Frivillige er ryggraden i redningstjenesten
Besøkene hos Hovedredningssentralen og 330-skvadronen ga et tydelig bilde av hvordan frivillige og profesjonelle aktører sammen utgjør redningstjenesten i Norge.
Fra 330 Skvadronen fikk hele Røde Kors-delegasjonen innføring i historien bak redningstjenesten hvordan samspillet fungerer i praksis. Redningshelikopteret SAR Queen, som heldigvis ikke var ute på oppdrag, ga et imponerende innblikk i kapasiteten som er tilgjengelig.
330 Skadronen beskriver seg selv som et tannhjul i en svær maskin. Og det er nettopp når alle disse tannhjulene spiller sammen, at redningstjenesten fungerer i praksis.
Under besøket på Hovedredningssentralen i Bodø ble betydningen av samspill mellom aktørene ytterligere understreket.
– Uten frivillige fungerer ikke systemet. Oppgaven vår er å få aktørene til å samarbeide – å organisere dugnaden, sier Lars Nedrevåg, redningsleder ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge.
Hovedredningssentralen har det overordnede ansvaret for å koordinere alle redningsaksjoner på land, til sjøs og i lufta. Når en hendelse oppstår, er det her innsatsen ledes og ressursene styres – fra politi og helse til Forsvaret og frivillige organisasjoner. Målet er å sikre rask og effektiv hjelp når liv og helse står på spill.
Nedrevåg forteller også om en frivillighet som har forandret seg med årene.
– Jeg har jobbet med dette i over 20 år og ser hvordan dugnaden har utviklet seg over tid. Nå det gjelder utkalling av frivillige opplever vi at antall mannskaper som melder seg varierer. På enkelte steder kunne 20 melde seg tidligere, nå kan 5 stille på enkelte hendelser. Det er noe å tenke over.
Utviklingen understreker behovet for systematisk arbeid med å styrke frivilligheten. Dette er et arbeid Røde Kors har lang erfaring med, og som utvikles kontinuerlig gjennom rekruttering, ivaretakelse og utvikling av frivillige.
Samarbeid som må holdes levende
I storbyene er behovene ofte sammensatte og i stadig endring. Det stiller krav til godt samarbeid – med kommuner, nødetater og andre organisasjoner, men også internt i Røde Kors.
En viktig del av samtalene i Bodø handlet nettopp om samspillet mellom ansatte og frivillige.
– Det må øves sammen, og det må skapes trygghet i rollene. Samarbeidet mellom frivillig og ansatt linje er avgjørende for å lykkes, sier Astrid Solberg, daglig leder i Oslo Røde Kors.
Lære av hverandre
I løpet av dagene i Bodø ble det også delt erfaringer fra aktiviteter rundt om i landet – fra beredskapsarbeid til forebyggende tilbud og møteplasser i lokalmiljøene.
Erfaringene fra Bodø tydeliggjør at beredskap er et felles ansvar. Det handler om samspill mellom aktører, men også om enkeltmenneskers evne til å bidra – enten gjennom frivillig innsats eller ved å være bedre forberedt i egen hverdag.