Aktivitet og mestring

– Jeg har gått fra å være en som mottar hjelp, til å bli en som hjelper andre. Røde Kors har gitt meg et nytt syn på hva jeg kan bidra med som menneske.

Det forteller Sigrid Stenmark, tidligere deltaker i Aktivitet med mening, et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Røde Kors og NAV Lerkendal som bidrar til aktivisering og arbeidserfaring gjennom frivillig arbeid for ungdom som av ulike grunner ikke arbeider eller studerer.

Dytt i riktig retning

Etter fullført skolegang jobbet Sigrid som barnehagearbeider, og var ett år på språkskole i Dublin. På grunn av utfordringer med stamming var det ikke enkelt å finne seg en jobb da hun kom hjem til Trondheim.

– Siden jeg stammer må folk ha tålmodighet for å forstå meg. På jobbintervjuene blir jeg gjerne ekstra nervøs, og kanskje stammer mer enn vanlig. Arbeidsgiveren fokuserer mer på stammingen enn hvem jeg er som person, og den kompetansen jeg har, sier hun. 

Løsningen ble Røde Kors og Aktivitet med mening. Gjennom NAV fikk Sigrid møte Maja Hassel, prosjektleder i Røde Kors. Sammen kom de frem til hvilke muligheter det var i Røde Kors, og Sigrid fullførte både introduksjonskurs, førstehjelpskurs og kurs i psykososial førstehjelp i løpet av kort tid.

– Det var en dytt i riktig retning. Nå er jeg engasjert og gira på å fortsette i Røde Kors, sier Sigrid, som etter de tre kursene meldte fra om at hun ikke hadde behov for støtten fra Maja lenger.

– Hun ga meg på en måte sparken og skrev seg selv ut av prosjektet, flirer Maja, før hun fortsetter:

– Hun smilte som ti tusen soler og hadde det veldig fint, så ingenting er bedre enn at hun ikke trengte meg lenger. Sigrid har et fantastisk pågangsmot, og har gjort alt dette på egen hånd. Å gi deltakerne mot til å klare seg selv er jo mye av grunntanken bak prosjektet Aktivitet med mening. Det har Sigrid klart med glans.

– Det var et dytt i riktig retning. Nå er jeg engasjert og gira på å fortsette i Røde Kors.

Sigrid Stenmark, tidligere deltaker i Aktivitet med mening.

– Jeg tenkte at jeg bare måtte hive meg utpå, og ikke drive å avtale med deg hver gang jeg skulle gjøre noe i Røde Kors, forklarer Sigrid med et smil.

Prosjekt med suksess

I 2016 var totalt 15 ungdommer innom prosjektet for en kortere eller lengre periode, hvorav 13 av deltakerne allerede har fullført eller er på vei til å fullføre deltakelsen. De to resterende ungdommene måtte avslutte deltakelsen av andre årsaker.

– De aller fleste oppnådde sin målsetninger om ulik aktivitet, enten som selvstendig frivillig, gjennom NAV eller at de rett og slett har fått seg en jobb, sier Maja.

– Det er så godt å bare være "Anne". Ikke "Anne med sosial angst som møter likesinnede", men "Anne som møter andre på grunnlag av felles interesser"

Jente født 1995, deltaker i prosjektet Aktivitet med mening

 

Blant suksessfaktorene fremhever hun blant annet at det har vært vært tett personlig oppfølging med deltakerne, og at de har hatt en mulighet til å kontakte noen også utenfor ordinær arbeidstid og avtalt uformelle møteplasser med stor fleksibiliitet. Dette er noe som kan være en utfordring å få til i det offentlige apparatet, med fast åpningstid og lang ventetid.

– Det har hele tiden vært som mål at ungdommene i prosjektet skulle være i stand til å delta som aktive frivillige på lik linje med alle de andre frivillige i Røde Kors. Den eneste forskjellen er at denne gruppen har hatt en  barrierer for å bli frivillige, men gjennom tilstedeværelse og enkel tilrettelegging har vi greid å få flere gjennom de grunnleggende kursene som er nødvendig for å bli frivillig i Røde Kors. Etter hvert som de har blitt mer kjent med organisasjonen og menneskene bak den, har vi kunnet se en gryende mestringsfølelse, egenverd og selvstendighet vokse frem. Deltagerne har oppdaget at også de kan bidra til samfunnet, forteller Maja.

Vil jobbe med mennesker

Etter at hun meldte seg selv ut at prosjektet, har Sigrid kastet seg utpå. I sommer var hun frivillig i sommerskolen til Røde Kors, hvor hun blant annet hjalp nybosatte innvandrere med norsktrening. Hun har tatt kurs i flerkulturelt arbeid, og skal begynne i frivillig-gruppen som arrangerer lek og aktiviteter for barn på asylmottak.

– Jeg har lyst til å hjelpe andre, det er slik jeg er som person. Å se at andre mennesker bli glade, løfter meg, sier Sigrid.

– Etter hvert som deltakerne har blitt mer kjent med Røde Kors og menneskene bak, har vi kunnet se en gryende mestringsfølelse, egenverd og selvstendighet vokse frem. Deltagerne har oppdaget at også de kan bidra til samfunnet.

Maja Hassel, prosjektleder Aktivitet med mening

 

Nå er Sigrid i praksisplass som miljøarbeider, et yrke hun synes passer henne perfekt. Spesielt fordi hun har lyst til å studere til å bli sosionom, barnevernspedagog eller kanskje vernepleier.

– I og med at jeg stammer, så lytter jeg kanskje mer enn jeg prater selv. Jeg kan være en god lytter til andre mennesker, sånn sett hjelper stammingen meg, sier Sigrid.

– Jeg prøver å se lyst på ting i hverdagen. Stammingen plaget meg mer tidligere, men nå er jeg i en veldig fin flyt i livet.

Sigrid har følgende tips til andre som kanskje trenger et ekstra dytt i hverdagen:

– Du må ta initiativ selv, men kan be om hjelp fra andre. Det er bare å prøve seg frem for å finne ut hva som passer deg selv. Røde Kors kan hjelpe deg i begynnelsen, så kanskje du blir bitt av basillen du også, sier hun. 

Aktivitet med mening

  • Røde Kors samarbeider med NAV for å gi et tilbud til personer som står et stykke unna arbeidslivet.
  • Av deltakerne fra 2016 har 13 av 15 deltakere fullført eller er på vei til å fullføre kurset ved å oppnå målsetning om deltakelse, enten som frivillige, tilbud gjennom NAV eller at de har fått seg jobb.
  • Gjennom deltakelse i frivillighetsapparatet kan personene erfare at de kan være en ressurs og bety noe for andre, samtidig som de selv får aktivisering og arbeidstrening.
  • Ungdom som er aktuelle for prosjektet formidles via NAV.
  • Forskning viser at det å bygge opp selvbilde og mestringsfølelse blant ungdommene kan motivere til utdanning og arbeid.
  • Bruk av frivillige organisasjoner, for eksempel i omsorgsytelser, sparer det offentlige for store utgifter.