Kan du snakke kan du bidra

For å lykkes med integreringen i Norge, må vi være åpne og inkluderende. Vi må begynne å snakke med asylsøkerne, ikke bare om dem.

I Norge blir diskusjonen rundt flyktninger og asylsøkere stadig mer polarisert. Det er for lengst etablert ytterpunkter i debatten om innvandring, integrering og flerkultur. De som skriker høyest, er ofte de som blir hørt og får mest plass, enten det er de mest negative eller mest positive ytringene. Resultatet er en økende grad av fremmedfrykt, neglisjering og mistenkeliggjøring av asylsøkere i Norge.

At noen er engstelige for integreringsprosessen er forståelig.Vi må allikevel kunne lytte til dem, snakke med dem, og prøve å forstå. Vi trenger ikke å akseptere, men aksept og forståelse er ikke det samme. Når flyktningene kommer til Norge, ønsker de aller fleste å kunne bidra.

Når flyktningene kommer til Norge, ønsker de aller fleste å kunne bidra.

Ønsker å starte på nytt.

Som nordmenn kan vi ta dem i mot med mistenkeliggjøring og passivisering, eller vi kan ta dem i mot med respekt og inkludere dem i hverdagen. Hva tror du er mest lønnsomt for samfunnet?

Se kampanjevideo til "kan du snakke, kan du bidra", som har tatt av i Norge!

Frivilligheten er en kjempeviktig brikke i integreringsarbeidet.

Man trenger ikke å snakke samme språk for å ta med seg noen på fotballtrening eller inkludere en asylsøker i idrett, enten det er som deltaker eller medhjelper. Foreninger og turgrupper kan invitere med seg asylsøkere til turer eller praktisk arbeid. Praten vil til slutt komme av seg selv, etter hvert som asylsøkerne lærer seg språket og får praktisert det i hverdagen. I disse vårtider er det flere turstier som skal settes i stand og merkes, og mange idrettslag har behov for bidragsytere. Husk da at de aller fleste flyktningene i Norge ønsker bare å ha noe å gjøre, og noen å gjøre det med.

Nordmenn flest er positive

Nordmenn flest er fortsatt positive til innvandring og integrering, viser en meningsmåling gjort av Ipsos i vinter. Nesten halvparten av Norges befolkning mener innvandring er bra for vårt langstrakte land. Noe av det som trekkes frem som spesielt positivt er økt arbeidskraft og mangfold. Nordmenn flest ser altså ressursene i asylsøkerne som kommer hit. Asylsøkerne er mennesker med mye kunnskap og stor vilje til å være en ressurs i samfunnet. I Norge møter de et byråkratisk system som isolerer dem og frarøver dem ansvar og arbeidsoppgaver. Da må vi som medmennesker ta grep. Vi må ganske enkelt begynne å snakke sammen!

Smarttelefoner og fine klær er ikke en beskyttelse mot bomber og granater.

Et velutviklet land

I følge Ipsos' undersøkelse er nordmenn likevel blitt mer negative til innvandring de siste årene. Skeptikerne trekker frem dårlig integrering og høye kostnader. Samtidig som flere mener at integreringen fungerer dårlig, er det også flere som frykter den økte fremmedfiendtligheten i landet. I flyktningdebatten er det stilt spørsmål om hvorfor mange flyktninger har smarttelefoner, fine klær og snakker godt engelsk. Mennesker som flyktet fra krig og konflikt ble fremstilt som utakknemlige lykkejegere. Men smarttelefoner og fine klær er ikke en beskyttelse mot bomber og granater. Frem til krigen brøt ut for fem år siden, og sendte over 12 millioner syrere på flukt, var Syria et velutviklet land med høyt utdanningsnivå og god levestandard.

Forbedrer det norske samfunnet

I Røde Kors er det mange flyktninger som bidrar til å forbedre det norske samfunnet. I påsken var flere frivillige fra voksenopplæringen i Røros kommune i sving for å steke vafler og servere kaffe til ivrige skigåere på Avholdshytta, korpshytta til Røros Røde Kors. Tilbakemeldingene var utelukkende positive. Mediha, fra Sudan, synes det var kjempekjekt å få være med på noe nytt, samtidig som hun bidro til den norske påskedugnaden. I tillegg fikk hun praktisert norsk språk med nordmenn, i en uhøytidelig og trivelig hverdag.

Skepsisen er et paradoks

Det er et paradoks at nordmenn blir mer skeptiske til innvandrere, samtidig som vi frykter kostnadene knyttet til integreringen. Til slutt risikerer vi å gjøre asylsøkere til passive ytere av norsk bistand. Å sette livet på vent er ikke god integrering! Røde Kors ønsker å gi asylsøkere en mulighet til å bli ressurser som bidrar i samfunnet. Men det innebærer først og fremst at vi må inkludere dem i dagliglivet. Asylsøkerne må få tilbud om språktrening og arbeidsoppgaver. Myndighetene må også legge til rette for at asylsøkere får mulighet til å jobbe midlertidig mens de venter på asylsøknaden. På den måten kan de fortest mulig bidra til samfunnet samtidig som integreringen blir mer kostnadseffektiv.

Vi må tørre å inkludere


Integreringen skjer når vi snakker og handler sammen. For at dette skal være mulig må vi tørre å inkludere. I Røde Kors blir flyktninger inkludert i det frivillige arbeidet, på lik linje med andre frivillige. De arbeider for fysisk og psykisk helse og bekjemper ensomhet med blant annet turgrupper og norsktrening. De bistår i beredskapsarbeidet i våre nærområder, blant annet ved å stille som frivillige bøssebærere. Mange av våre frivillige er også med i andre frivillige organisasjoner, som Olavsfestdagene i Trondheim.

Skal vi lykkes med integrering i Norge, må vi ta vårt felles ansvar på alvor. Våre nye naboer trenger at vi snakker med dem, ikke bare om dem.

Støtt vårt arbeid