MINNER FRA SOLFERINO: Gisle Kavli startet Solferinoreiser og er i dag en av de frivillige reiselederne som tar frivillige fra Røde Kors med på en reise i Henry Dunants fotspor. (Foto: Bjørn Sodeland) Vis bildetekst
MINNER FRA SOLFERINO: Gisle Kavli startet Solferinoreiser og er i dag en av de frivillige reiselederne som tar frivillige fra Røde Kors med på en reise i Henry Dunants fotspor. (Foto: Bjørn Sodeland)

Tilbake til slagmarken

Med et brennende engasjement, historier og anekdoter tar Gisle Kavli Røde Kors-frivillige med dit det hele startet – slagmarken i Solferino. Stedet der en manns opplevelser endret verdenshistorien.

«På denne minneverdige dagen, den 24. juni, sto mer enn 300 000 mann overfor hverandre – slaglinjen var over fem mil lang og det ble kjempet i mer enn 15 timer. Den østerrikske hærstyrken, som var medtatt etter en anstrengende marsj hele natt til den 23., måtte straks fra tidlig om morgenen den 24. stå imot de voldsomme angrepene fra den allierte armeen. Soldatene led under den trykkende varmen og av sult og tørst fordi de nesten ikke fikk annen næring hele fredagen igjennom enn en dobbel rasjon brennevin. Franskmennene, som hadde satt seg i bevegelse allerede før det første dagslyset, fikk ikke annet i seg enn en slurk morgenkaffe. Derfor var de stridende, og især de sårede, fullstendig utmattet ved slutten av dette fryktelige slaget.»

Minner fra Solferino, Henry Dunant

Minner fra Solferino Boken
BOKEN SOM ENDRET VERDEN: På Røde Kors-museet i Castiglione finnes originalen til Minner fra Solferino, boken Henry Dunant skrev og sendte til statsledere over hele verden etter opplevelsene på slagmarken. (Foto: Bjørn Sodeland)

Det sies at Henry Dunant snublet inn i verdenshistorien. Den sveitsiske forretningsmannen som i 1859 tok turen til Solferino i Nord-Italia for i forretningsøyemed å møte Napoleon III. Han møtte aldri Napoleon, men fikk i stedet en opplevelse han aldri kom til å glemme. En opplevelse som satte sitt preg på ham resten av livet og som satte sitt preg på hele verdenshistorien. Dunant fikk se krigens grusomheter på nært hold. Franske og østerrikske hærstyrker hadde akkurat møttes på slagmarken. Tilbake lå 40 000 døde og sårede mennesker, og Dunant bestemte seg for å handle. Han samlet frivillige kvinner og barn fra landsbyen for å hjelpe alle, uansett side i krigen.

Frivillige på tur
ENGASJERT GJENG: Deltakerne på turen med Solferinoreiser er alle frivillige i Norge, og er engasjert i alt fra besøkstjenesten til hjelpekorpset. (Foto: Bjørn Sodeland)

Snublet over historien

Gisle Kavli, tidligere daglig leder i Telemark Røde Kors, snublet selv over historien om Dunant på midten av nittitallet, og bestemte seg umiddelbart for at dette var noe flere i Røde Kors burde bli kjent med. Det ble starten på Solferinoreiser, som siden den gang har blitt drevet av Telemark Røde Kors.

I dag er Kavli med som frivillig reiseleder, og sammen med et reisefølge på 18 aktive Røde Kors-frivillige som i Norge er engasjert i alt fra besøkstjenesten til hjelpekorpset, står han på trappen utenfor kirken Chiesa Maggiorre i byen Castiglione der flere av de skadde soldatene fra slaget ble fraktet. Med seg har han en liten bok – Minner fra Solferino. Boken Henry Dunant skrev etter opplevelsen ved slaget og som la grunnlaget for dannelsen av Røde Kors og Genèvekonvensjonene.

Beskrivelsene er tydelige og grafiske, med skildringer av soldater drept på slagmarken, lidende sårede som dør i armene på frivillige, amputasjoner og unge soldater som ber innstendig om å få sende et siste telegram hjem til mor. Boken ble sendt ut til statsledere over hele Europa med en oppfordring om å gjøre noe nå.

- Henry Dunant opplever et grusomt slag der unge menn, barnesoldater og leiesoldater fra flere land blir drept og såret. På mange måter kan vi si at han skriver seg ut av traumet. Den egentlige hovedpersonen i Henry Dunants bok er ikke keisere, generaler eller statsministere, men det lidende mennesket. Det er dette som gjør at Røde Kors som idé sprer seg over hele verden, sier Kavli.

Gisle på trappa
DET LIDENDE MENNESKET: - Den egentlige hovedpersonen i Henry Dunants bok er ikke keisere, generaler eller statsministere, men det lidende mennesket, forteller Gisle Kavli. (Foto: Bjørn Sodeland)

Røde Kors sin kjernevirksomhet

- Det fortelles at det lå en østerriksk soldat på trappen her. Så kommer det en fransk offiser forbi som får øye på ham. Han sparker til ham så han triller ned trappen. Da går Henry Dunant bort, løfter den unge soldaten opp, bærer ham inn i kirken og legger ham oppe ved høyalteret – demonstrativt. Her var det fremdeles et skille mellom venner og fiender, forteller Kavli, før han leser høyt fra boken.

«Rundt fem hundre soldater er sammenstuet her, og minst ett hundre ligger på halmstrå utenfor kirken under noen seil som er spent ut for å skjerme dem mot solen. De kvinnene som er inne i kirken, går fra den ene til den andre med krukker og feltflasker fylt med rent vann, som brukes til å slukke tørsten og til å fukte sårene … Smågutter fra stedet går frem og tilbake mellom kirken og de nærmeste brønnene med spann, feltflasker og vannkanner. Etter utdelingen av vann følger utdelingen av buljong og suppe, som intendanturen må lage til i svære mengder … Det som kan skaffes av hjelpemidler her i denne vesle byen som østerrikerne har passert igjennom er ytterst lite. Selv ikke det mest nødvendige kan en få tak i. Jeg klarer likevel å få kjøpt noen nye skjorter takket være kvinnene som allerede har tatt med og delt ut alt sitt gamle lintøy, og mandag morgen sender jeg kusken min til Bresjia for å skaffe nye forsyninger.»

- Vi ser allerede her konturene av det som ble kjernevirksomheten til Røde Kors. Det å ha en beredskap i tilfelle katastrofen kommer. Ha noe å dele ut til dem som trenger det, sier Kavli.

toppen av tårnet
TÅRNET I SOLFERINO: Fra tårnet i Solferino får man full oversikt over slagmarken. Der fortelles historien fra slaget gjennom bilder, film, våpen og andre rekvisitter. (Foto: Bjørn Sodeland)

Etablerer et menneskesyn

I det vakre Nord-Italienske landskapet som grenser til Gardasjøen er det lite som minner om krigens grusomheter. Sola skinner, det er norsk sommertemperatur i vannet selv om vi har krysset oktober, pasta, pizza, parmaskinker og parmesanost fyller hyllene i små vakre butikker, og små klær med store prislapper pryder vinduskarmene. Likevel er krigen aldri langt unna i lokalbefolkningens bevissthet. I sentrum av Solferino finner vi en kirke som i norske øyne er et grotesk syn. Her pryder hodeskaller og benrester veggene fra gulv til tak, og de fleste av dem har synlige skader som minner om det som skjedde på slagmarkene i 1859. Fortsatt graves det fram benrester i åkeren når lokale bønder pløyer jordene.

hodeskaller
GRAVES FORTSATT FREM:  I sentrum av Solferino finner vi en kirke som i norske øyne er et groteskt syn. Her prider hodeskaller og benrester veggene fra gulv til tak. (Foto: Bjørn Sodeland)

I tårnet, som på toppen gir full oversikt over hele slagmarken, fortelles historien fra slaget gjennom bilder, film, våpen og andre rekvisitter fra krigens dager, og på minnelunden i parken like ved er alle Røde Kors sine nasjonalforeninger representert med hver sin stein. På minnelunden, tar Kavli igjen fram boka.

«Stakkars mødre i Tyskland, i Østerrike, i Ungarn, i Böhmen, hvordan kan en la være å tenke på deres engstelse når dere får vite at deres sårede sønner er fanger i fiendens land! Men kvinnene fra Castiglione, som ser at jeg ikke gjør noen forskjell på nasjonene, følger mitt eksempel og viser den samme velvilje mot alle disse menneskene av så forskjellig opprinnelse og som alle er like fremmede for dem. «Tutti fratelli,» gjentar de beveget.»

- Med denne setningen har Henry Dunant slått an, ikke bare en tone, men etablert et menneskesyn i Røde Kors, sier Kavli, og forteller om organisasjonen som ble tuftet på prinsippet om nøytralitet, og i dag utfører alt arbeid med sju grunnprinsipper i bunn: humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet.

minnelunden
TUTTI FRATELLI: Vi er alle søsken, skriver Henry Dunant i Minner fra Solferino. (Foto: Bjørn Sodeland)

Verdens første fredsprisvinner

På reisen gjennom Nord-Italia, i Henry Dunants fotspor, presenterer Kavli en banebrytende bok for deltakerne på turen. En bok som i sin beskrivelse av virkeligheten fikk lesere over hele verden til å ta krigens grusomheter innover seg. En bok som Henry Dunant selv ønsket at ikke bare skulle skildre en brutal virkelighet, men bidra til å endre verden.

«Men hvorfor skildre så mange smertefulle og sørgelige scener og kanskje vekke så mange ubehagelige følelser? Hvorfor med en nesten selvtilfreds bredde gjengi slike rystende bilder, og hvorfor skildre dem på en måte som kan synes omstendelig og rent ut trøstesløs? La meg besvare dette spørsmålet med et annet: Skulle det ikke i en fredsperiode være mulig å danne hjelpeforeninger bestående av frivillige og godt kvalifiserte personer som i krigstid skulle stå for pleie og stell av sårede?» spør Dunant.

Henry Dunant avskydde krig, men innså utfordringen med å avskaffe den helt. Derfor ville han humanisere krig, ved å lage regler basert på respekt for grunnleggende menneskerettigheter. I 1901, resulterte det i at Dunant og pasifisten Frederic Passy mottok den aller første Nobels fredspris. I Solferino tar Gisle Kavli, og flere frivillige guider fra Solferinoreiser deg med tilbake til slagmarken. Du blir kjent med mannen Henry Dunant, opplevelsen som forandret både ham og en hel verden og lærer hva som har lagt grunnlaget for at Røde Kors har blitt den organisasjonen vi er i dag.

vakre omgivelser
VAKRE OMGIVELSER: Området rundt Gardasjøen er vakkert, og byr i tillegg til mye historie på god mat, drikke og fine opplevelser. (Foto: Bjørn Sodeland)

Ønsker du å lære mer om Røde Kors-historien? Ta kontakt med ellen.gronlid@redcross.no for mer informasjon om Solferinoreisers turer. Du kan også følge Solferinoreiser på Facbook her

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler