En ildsjels siste ønske

I testamentet sitt hadde Reidun avsatt en sum til Røde Kors slik at Røde Kors kan styrke sin innsats til humanitært arbeid.

Det var i en alder av nærmere 95 år, at Reidun Andreassen sovnet inn på Bærum sykehus. Bare en knapp måned tidligere hadde Røde Kors-ildsjelen deltatt på årsmøtet til Akershus Røde Kors i Lillestrøm. Den tidligere styrelederen og medlemmet av Landsstyret hadde sluttet med aktive verv for lenge siden, men likte å få med seg hva som foregikk i hennes kjære organisasjon.

Reidun likte å følge med. Hun berømmet hjelpekorpsene, men var mest opptatt av omsorgsaktivitetene. De siste årene var hun spesielt opptatt og imponert over de unge og alt de fikk til, sier mangeårig venninne og samtalepartner, Grete Branum. 

Grete har, som Reidun, hatt ulike verv og oppgaver i Røde Kors. Når de to møttes, gikk det mest i organisasjonsprat.

Reidun var alltid engasjert, positiv og hyggelig, og veldig opptatt av «ett Røde Kors», - at vi alle etterlevde prinsippene. Vi diskuterte ofte administrasjon og frivillige versus ansatte, om å finne balanse og benytte ressursene best mulig, forteller Grete. 

Et hjerte for Besøkstjenesten 

Reidun var aktiv i Besøkstjenesten i over 50 år, og i løpet av denne perioden hadde hun verv på flere nivå. Hun begynte som frivillig i Bærum Røde Kors og var med på å etablere Besøkstjenesten i Bærum. I 1960 tok hun Pasientvenn-kurs i Oslo og startet å gå med tralle på Bærum Sykehus. 

Vi hadde hvite forklær og Røde Kors armbind, og i trallen hadde vi alt fra ukeblader til frukt og tobakk, fortalte Reidun i et intervju i forbindelse med 50 gjennomførte år i Besøkstjenesten for en del år siden.

Hun var også en av ildsjelene bak etableringen av Bærum Røde Kors sykehjem. Røde Kors- damene, som de ble kalt, gjorde en iherdig innsats og arrangerte alt fra basarer til bøsse-innsamling for å få inn inntekter. For sitt arbeid som styreleder og medlem av landsstyret ble hun utnevnt til æresmedlem både i Bærum Røde Kors og i Akershus Røde Kors, og hun mottok flere hedersbevisninger, blant annet Hederstegnet, den høyeste utmerkelsen til Norges Røde Kors.   

Styrker humanitært arbeid 

Grete er ikke overrasket over at Reidun valgte å testamentere en sum til Røde Kors.

Det er vanskelig å si om Reidun hadde noen spesielle «hjertebarn». For henne var alt like viktig. Det er nok derfor hun valgte å ikke øremerke gaven til Røde Kors, slik at organisasjonen kan bruke arven der hvor det er mest behov.

Også Reiduns datter Jannike Jacobsen og Reiduns fire barnebarn Hedda, Helene, Hanna og Hermann synes det var fint at Reidun valgte å tilgodese organisasjonen.

– På grunn av mammas sterke engasjement gjennom en rekke år i Røde Kors, kom det ikke overraskende på oss at hun testamenterte en sum til Røde Kors. Det er med glede at penger blir overført når arveoppgjøret er klart og at pengene fra henne går til en flott organisasjon.

Jannike forteller også at Reiduns «Røde Kors-historie» er blitt overlevert til Bærum Røde Kors som planlegger å sette opp en vegg eller et skap med Reiduns medaljer.

Testamentariske gaver er viktig

Testamentariske gaver er svært viktig for Røde Kors. Siri Antonsen, som er ansvarlig for arv og testamentariske gaver, sier at Røde Kors alltid følger testators ønske. 

Vi er veldig takknemlig for at enkelte ønsker å støtte vårt humanitære arbeid ved å tilgodese oss i et testament. Velger du å gi til Røde Kors kan du være trygg på at ditt bidrag blir tatt godt imot og brukt på en fornuftig måte, sier hun. 

Selv om Røde Kors har mistet et kjært og betydningsfullt medlem, fortsetter Reidun å sette spor etter seg.