– Å ikke ha noen å prate med er det skumleste som finnes

Høy alder er ingen hindring for den ivrige besøksvennen. Hver onsdag formiddag tar Kjellaug veska over skulderen, stokken i hånda og spaserer de vel 100 meterne fra leiligheten ved sjøkanten til sentrum av bygda hvor Haram Omsorgssenter ligger.

Kjellaug er lett til beins, og velger fortsatt trappene framfor heisen opp til stua i 5. etasje når formen tillater det.

I veska har hun alltid en bok med tekster og dikt hun har samlet opp gjennom årene.

– Jeg pleide å lese masse høyt før, men nå har stemmen blitt så hes, sier Kjellaug med et smil. Men hun utelukker ikke at det kan bli en liten opplesning etter hvert.

Det første hun gjør er å hilse på damene som nettopp  er ferdig med frokosten. Med vaskekluten i hånda tar hun like godt å tørker over bordet i samme slengen.

– Jeg hjelper det jeg kan, rydder og passer på, og prater om dagen min og folk jeg har møtt siden sist. Jeg får masse glede tilbake.

 En vitamininnsprøytning

Stua på Brattvåg dagsenter må ha en av Sunnmørsbygdas fineste utsikter. Bak en speilblank fjord ruver høge fjell, og i dag bader husene i nabobygda i sol. En stor digital tavle viser bilder av dyreliv og velkjente motiv fra nærmiljøet, til stor glede for beboere og besøkende. Tavla er en gave fra Brattvåg Røde Kors.

Ann Kristin Fjørtoft Klokk, daglig leder på Dagsenteret og niesa til Kjellaug, forteller at både beboere og ansatte setter stor pris på Kjellaug sine besøk.

– Det er som en vitamininnsprøyting hver gang tante kommer innom. Hun kommer alltid inn som en sol, og har ikke bare med seg godt humør, men også kunnskap, historier og en hjelpende hånd.

Ann Kristin er dypt imponert over Kjellaug - som kjenner alle og prater med alle, samtidig som hun har egne utfordringer. Etter å ha opplevd tre slag har Kjellaug kjempet seg tilbake hver gang.

– Tidene har endret seg, men folk trenger fortsatt noen å prate med.

Noen å prate med

Besøksvenn Kjellaug sitt hjerte har alltid banket sterkt for de eldre og ensomme. Hun er absolutt ikke enig i at eldre alltid skal bo hjemme hos seg selv lengst mulig.

– Å sitte dag etter dag uten å prate med noen er det skumleste som finnes. Jeg bor selv alene, men er heldigvis frisk og kan gå på besøk. Men mange er ensomme, sier hun.

Kjellaug er litt bekymret for at folk har det travlere, og ikke har tid til å engasjere seg som før.

 Et liv med stort engasjement

Kjellaug møtte Ivar fra Fjørtoft i 1946. To år senere var de gift og hadde slått seg ned i Brattvåg, der de var sentrale i oppstarten av Brattvåg Røde Kors. Kjellaug sitt hjerte har alltid banket sterkt for de eldre og ensomme. I 1977 ble Kjellaug den aller første lederen for Brattvåg Besøkstjeneste.

Tidligere i år ble Kjellaug overrasket med Røde Kors æresmedalje for sine 77 år med innsats for andre. Kjellaug har fått flere utmerkelser for innsatsen sin gjennom årene, men akkurat denne betyr ekstra mye.

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle få æresmedlaljen. Det var skikkelig stort! 

Hyllest til Besøkstjenesten

Før bingohjulet rulles i gang har Kjellaug bestemt seg for å trosse stemmen og lese en liten tekst. Dagens tekst har den passende tittelen «Hyldest til Besøkstjenesten».  Ved hjelp av en liten mikrofon som hun får hjelp til å feste, bærer stemmen hennes høyt og tydelig gjennom rommet.

«Så mangt her i livet jeg ønsker og vil. Men mest det å føle at jeg hører til. Du gir av din varme fra tanke og sinn. En stråle av godhet i hjertet inn»