Besøksvenn med sang

Tekst og foto: Ingeborg Øien Thorsland, Røde Kors.

Det er en tirsdag ettermiddag i slutten av februar. Jannecke Quarles van Ufford stopper bilen ved et snødekt busstopp, hvor en ung mann kommer gående med en gitarkoffert i hånden.  – Kom inn i varmen før du blir iskald, smiler Janneke, og åpner bildøren. 

Noen minutter senere parkerer de ved omsorgssenteret, og går med raske, vante skritt mot inngangen. 

De kunne vært i familie, en bestemor og barnebarn – men Janneke og Dmytro er venner og kollegaer i Norges Røde Kors. Nå er de på vei mot en av ukas faste aktiviteter, nemlig spilleoppdrag på Røed Bo- og Omsorgssenter.  

Et uvanlig team 

Inne i varmen henger de fra seg yttertøyet og Dmytro pakker ut gitaren sin. Det var minusgrader ute, noe som betyr kalde fingre og kalde instrument. 

– Å spille med kalde fingre er det verste jeg vet. Men når jeg først har startet og blitt varm, kan jeg spille lenge, sier Dmytro. 

Fingrene beveger seg raskt over den klassiske gitaren. Dmytro Cherevko er klassisk skolert gitarist fra hjemlandet Ukraina. I 2023 flyktet han fra hjembyen Donbas, hvor det har vært uroligheter i mange år. Nå bor han og går på skole i Grimstad.  

Det var gjennom norskopplæring og språkkafe at han først ble kjent med arbeidet til Røde Kors. Han meldte seg som frivillig, og på et besøksvenn-kurs ble han også kjent med kursholder Janneke. Da hun oppdaget hans musikalske side, fikk hun han raskt med på besøk til et omsorgssenter. Nå har de spilt og sunget sammen i over et år. 

Musikk sprer glede 

– Jeg er så imponert over Dmytro, som i tillegg til å spille gitar har lært seg mange norske sanger. Det går mye i viser som “Mari, du bedåre. Og alle elsker når han synger med på “Nidelven”, smiler Janneke, som med sin nederlandske bakgrunn vet hvor vanskelig det kan være å lære seg et nytt språk. 

Selv er hun pensjonert universitetslektor, og har arbeidet i både barnevern, rusomsorg og i psykiatri. Hun har vært frivillig i Røde Kors i mange år, både som kursholder og som aktivitetsleder. I tillegg er hun veldig glad i musikk, og har både spilt i korps og sunget i kor. For noen år siden kjente hun på en trang etter å få musikk ut til de som kanskje trenger det aller mest. 

– Jeg har en stor tro på hva musikk kan gjøre med og for folk, og særlig hvordan musikk påvirker hjernen og kan utøse lykkehormon.

For å kunne formidle dette i praksis ønsket hun mer kunnskap. I en alder av 77 år tok hun likeså godt videreutdannelse i musikk, i form av et samlingsbasert halvårskurs i Levanger. Denne kunnskapen bruker hun nå opptil fire ganger i uka når hun sprer musikkglede og utløser mange lykkehormon hos eldre og ensomme i Arendal og Grimstad. 

– Jeg var skikkelig usikker på om dette var riktig, og redd for at jeg var for gammel, men det var kjempeartig. Jeg fikk en trygghet, og en enda større overbevisning på hvor viktig musikk er. 

Godt samarbeid 

Janneke forteller at det ikke alltid er enkelt for frivillige å få tilgang til institusjoner. For å få til et godt samarbeid trengs det gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres roller. 

– Det er ikke alle Røde Kors frivillige som opplever at de slipper til, men det gjør vi i aller høyeste grad, sier hun. 

Det bekrefter også de ansatte på omsorgssenteret. 

– Vi er så heldige. Beboerne våre koser seg skikkelig og snakker masse om at de gleder seg til besøk av Røde Kors, sier sykepleier Ragnhild Slaaen. 

For mye stillhet 

Janneke og Dmytro  blir møtt av store smil når de rusler nedover korridorene. 

– Neimen, er det dere, smiler Solveig (94), da hun kjenner de igjen. – Stillheten er allright, men det kan bli litt for mye av den. 

Dmytro får høre at han er så ung.  

– Bare kropp kan være gammel. Det som er inni blir ikke gammelt, sier han på sitt litt gebrokne norsk, og får et bredt smil tilbake.

På skjermet avdeling titter de litt forundret på de to gjestene som setter seg sammen med dem i stua. Straks Dmytro begynner å spille, senker urolige kropper skuldrene. Noen klappe forsiktig takten, mens andre lukker øynene og bare nyter. Da “Mari du bedåre” kommer, blir flere med på refrenget. 

– Tusen takk, Røde Kors, dette var alle tiders, lyder det varmt fra sofaen.