20211126 - DHLR på Grønlia_8B1A0198 Vis bildetekst
I november stilte frivillige i Hjelpekorpset opp for å holde lynkurs i førstehjelp for stamgjester, ansatte og forbipasserende ved Grønlia i bymarka i Trondheim.

Trener vi på rett måte?

På alle kurs i Hjelpekorpset skal du møte øvelser hvor du kan trene på ulike praktiske ferdigheter ut ifra hva du kan møte som mannskap. Utfordringen er: trener vi godt nok etter kurs?

Skrevet av: Sigbjørn Ljusnes, Ressursgruppe førstehjelp

Ressursgruppe Førstehjelp (RGF) har gjennom sin fagsamling for instruktører i 2021 lagt stor vekt på at det er viktig at alle trener førstehjelp fysisk når det er mulig. Over hele landet har deler av 2020 og 2021 vært preget av nedstengning og strenge regler, hvor det har vært vanskelig å møtes, trene og ikke minst bli god i den førstehjelpen vi skal kunne. Nå preges også slutten av dette året av strengere tiltak og vanskelige rammer for trening. Når det blir mulig å trene igjen må vi også kanskje må se på hvordan vi trener førstehjelp?  

En av de viktigste ferdighetene alle medlemmer i hjelpekorpset skal ha er kunnskap om hjerte lunge redning (HLR) og bruk av hjertestarter. Så kan vi selvsagt si hvorfor det, når dette er noe som er ganske sjeldent vi kommer bort i – eller kanskje har ikke korpset ditt en hjertestarter? RGF tror at alle kunder som booker oss inn til en sanitetsvakt vil forvente at våre mannskaper både kan HLR og kan å bruke en hjertestarter. Det betyr at du må trene på dette ute i miljøer hvor dette kan forventes. Ta Anne med ut i snøen, møt opp litt før kampstart og legg Anne midt på matta på stadion. Kjenn litt på hva det vil si å være ute, få andre inntrykk av ting som skjer rundt deg, men ikke minst – gjør det så realistisk som mulig. Kle opp Anne med en scooterdress, legg på noen briller og en lue – så ser det ganske så annerledes ut.  

Allerede i 1946 oppdaget Edgar Dale at det å sitte inne i et klasserom på forelesing er den dårligste måten å lære på. Her ser vi at gruppediskusjoner og praktiske øvelser er det som kommer absolutt best ut, i tillegg til å lære bort til andre. Ergo er oppfordringen fra RGF klar: Flytt øvelsene ut av korpshuset til miljøer som er relevant for de oppdragene dere har i korpset. 

En god øvelse bør planlegges. På årets instruktørsamling gikk vi igjennom hva simulering er, og hvordan dette kan gjøres. Ta gjerne en titt på denne siden hvor du finner presentasjoner fra årets samling. Kort oppsummert kan vi si at en god simuleringsøvelse bør inneholde en prebrifing, et scenario (eks en hjertestans på fotballbanen) og til slutt en debrief. En god debrief må inneholde en gjennomgang slik at alle har lik forståelse av scenariet, fokus på hva som fungerte og utfordres på det som kan bli bedre. Det er viktig at det settes av god tid til debrief og den bør vare minst like lenge som de har vært i innsats – eller kanskje lenger. Gjennom kurs som for eksempel operativ veiledning vil instruktører kunne få ferdigheter i debrief som også kan benyttes til scenariotrening i hjelpekorpset.

Til slutt vil RGF takke for fint samarbeid med mange gjennom året. Vi er glade for alle som sender oss spørsmål, utfordringer eller bare ønsker å diskutere litt – det er det ressursgruppen er til for! Vi ønsker alle en riktig god jul og godt nytt år – og gleder oss til nye spennende ting i 2022.