Jordras og flom i Finnmark

Raset i Alta 3. juni

– Vi hadde mange tilgjengelige mannskaper på kort tid, fordi vi tilfeldigvis drev med flytting til nye Røde Kors- lokaler. Nabokorpsene fra Langfjord og Talvik stilte også mannsterke. Vår hovedoppgave ble å etablere vakthold, for å sikre at ingen gikk inn i rasområdet. Det gikk et hus mens vi stod der. Gikk heldigvis ingen liv. Ingen skadet, bare enorme materielle skader, sier Dag Arne Johannessen, lokalforeningsleder i Alta Røde Kors.

Han forteller at de utover kvelden fikk henvendelse fra kommunen om de kunne ha vakthold på natten også. – Vi hadde kontroll på området hele natta, til dagen etter kl 15, da overtok vekterselskapet.  

– Senere fikk vi forespørsel om å være med på opprydningsarbeidet. Det lå jo hus og campingvogner og fløt i havet. En litt spesiell Røde Kors aktivitet kanskje, men vi måtte jo bidra, sier Johannsessen.

Han forteller at de stilte med båter for å plukke opp søppel og miljøavfall fra sjøen, som de lempet over til kystvaktskipet.  

Johannessen forteller at de fleste som stilte opp fra Røde Kors var hjelpekorpsere, men det begynte å tære på mannskapene etter hvert. Da begynte lokalforeningslederen å ringe rundt til andre medlemmer som gledelig stilte opp.  

Johannessen er spesielt fornøyd med responstiden og at nabokorpsene stilte opp raskt med mange mannskap. – Det imponerte meg.  

– Alta Røde Kors har samarbeidsavtale med kommunen hvor det blant annet står at vi skal stille opp ved denne type hendelser og at våre mannskaper får dekket tapt arbeidsfortjeneste, når det er aktuelt.

Om flommen i Finnmark  

Knut Esbensen, hjelpekorpskontakt i Finnamark, forteller:

I tiden rundt uke 20-24 var det mye fokus på flommen i Finnmark. Hvor stor ville den bli? Det har ikke vært slike flomsenarioer på manns minne. Vinteren ‘19/20 kom med mye snø som vi visste ville smelte og vandre ut mot havet, men samtidigheten av varme og vann og menge var usikkert. Det vi visste med sikkerhet var at det var mye vann som skulle komme. Det var det også! De største vassdragene i Finnmark ble monitorert fra distriktskontoret i Finnmark og utviklingen var ikke hyggelig lesning. Men vi var rolige, veldig rolige. Selv da den generelle flomsituasjonen ble doblet i vannføring, var det rolighet. Da vannføringen kom opp i trippel mengde vannføring, var det ennå rolig hos våre lokalforeninger i Finnmark. Flomsituasjonen toppet seg da det ble sendt ut rødt farevarsel for områdene Karasjok, Porsanger og Alta. Da var det rett før flere europaveger og fylkesveger ble stengt som følgelig vis gjør at vi i Finnmark får store omkjøringsveger som må brukes. Noen ganger må vi til og med bruke Finland som transittland for å komme oss rundt i fylket.  

I de mest kritiske dagene hvor det var rødt farevarsel, ble distriktsstyret samlet og det ble satt krisestab. Ikke bare fordi det var krise, men mest for læringseffekten, i tillegg til at vi skulle være forberedt til eventualiteter som kunne oppstå. Distriktsstyret hadde møter via Teams hvor distriktskontoret fikk i oppdrag å finne ut hvor vi hadde ressurser – både av mannskap i beredskap og om de allerede var i drift og utstyr som kunne settes inn i fylket ved behov. I dette arbeidet ble det  avdekket at beredskapsplanen til Finnmark Røde Kors må tilføyes et par punkter på tiltakskort. Alt i alt var dette en flom av de sjeldne som lokalt gjorde skade og fikk oss til å kneppe beredskapsknappen et par hakk mot den skarpe delen. Det var noen hjelpekorps som  ble kalt ut til aksjon, det være seg sandsekkfylling, vakthold og andre oppgaver som det var behov for. 

Vi fikk også noen aksebrudd på vegnettet, avstanden mellom Lakselv og Karasjok er normalt 73 km, til en omkjøringsveg på enten 371km via Alta eller 393km via Tana Bru. Hadde flomelvene som renner under E6 i Tanadalen i stikkrenner og rør i vegkroppen ned til selve Tana elva også stengt vegen (se bildet), ville østlige deler av Finnmark vært avstengt og omkjøring måtte vært via Finland.  

Smelteflom i Finnmark? Ja, det skjer hvert eneste år. Også i år. Det var noen surrealistiske dager og uker hvor fagekspertisen hos NVE ble intervjuet på riksdekkende nyheter om 50 års flom i Finnmark og  varsom.no sendte ut både gule og oransje varsler om flom i store deler av Finnmark. Gjennom vinteren 2019-2020 har det kommet mye mer snø i Finnmark generelt og spesielt mye i enkelte områder. Disse snømengdene skal jo omdannes til vann og vannet skal renne ut i havet. På vegen fra å være snø på fjellet, til å ligge ute i havet – skal smeltevannet passere mye natur over lange avstander. Det er det mye av i Finnmark. 

Det er mange variabler som spiller inn i det vi på folkemunne kaller vårflom, enten samtidig eller at de følger på hverandre  over tid. Det som var interessant i år, var at snøskredvarsler ble sendt ut omtrent samtidig som flomvarsler fra varsom.no. Det er ikke ofte at det inntreffer.  Temperaturen spiller direkte inn på hvor fort snøen omdannes til vann og om nattefrosten kommer eller ikke. Sol eller overskyet vær vil også være delaktig i hastigheten i smeltingen. Hvor mye vann som blir absorbert av jorda den renner over, er også en viktig variabel. Er det mye tele i bakken, vil vannet bare renne på overflaten uten å bli absorbert og flomkurven i elvene vil bli brattere. Suges vannet opp og jorden bremser hastigheten på avrenningen, vil flomkurven flates ut. I tillegg spiller også regn i tilknytning til flom også inn på oppsugningsevnen til jorden. Alt dette spiller inn på flomsituasjonen med mange andre variabler, men dette er etter det jeg har forstått, de viktigste variablene på hvordan en flomsituasjon kan utarte seg.