Esrom og Noah Vis bildetekst
Esrom og Noah på leksehjelpen i Oslo. Foto: Morten Ødegaard/Røde Kors. Tekst Annika Aarstad/Røde Kors

Leksehjelpen: Fra mestring til muligheter

Klokken er litt over fire på Fellesverket i Oslo sentrum. Ungdommene sitter klare med bøker, kalkulatorer og datamaskiner mens frivillige villig deler av sin kunnskap.

Det summer lavt i rommet. Noen diskuterer lavt, andre gnir seg i panna i frustrasjon, før blikket plutselig lyser opp og brikkene faller på plass. For mange er dette mer enn et sted å gjøre lekser. Det er et sted å høre til, finne ro og oppleve mestring.

– Jeg så en plakat på vei til jobb en dag i 2003. Siden den gang har jeg vært her jevnlig. Jeg har alltid likt matte og fysikk, og her møter jeg ungdom og mennesker jeg ellers aldri ville møtt. Det gir meg mye.

Knut, frivillig leksehjelper

Et tilbud som vokser

Fire ettermiddager i uka, fra klokken 15 til 20, er dørene åpne for ungdom mellom 13 og 25 år. Så langt i år har over 350 ungdommer vært innom, med mer enn 2200 besøk. Mange kommer fast, uke etter uke, og blir sittende helt til stengetid.

Les mer om leksehjelp

Esrom og Noah
Esrom og Noah er ofte på leksehjelp sammen, etter skolen. Foto: Morten Ødegaard/Røde Kors

 

Ungdom med store ambisjoner

Noah og kameraten Esrom har brukt leksehjelpen siden de gikk i niende klasse. De kommer to ganger i uka for å få hjelp med matte, fysikk og historie. 
– Ofte er det lettere å få hjelp her enn hjemme. Foreldrene våre kan ikke forklare på samme måte, sier Noah.

Esrom nikker. – Her får vi en sjanse til å forstå fagene. Uten leksehjelpen ville det tatt mye lenger tid å lære alt vi må for å få gode karakterer.

Det handler om fremtiden

De to er tydelige på hvorfor de legger ned timene. Noah drømmer om å bli tannlege, mens Esrom vil studere økonomi. – For oss handler det om fremtiden, sier Noah.

Kjell hjelper Esrom med en vanskelig oppgave.
Frivillig leksehjelper Kjell, hjelper Esrom med en vanskelig oppgave. Foto: Morten Ødegaard/Røde Kors

Frivillige som brenner for å bidra

Bak tilbudet står en stor gruppe frivillige med ulik bakgrunn. Studenter, pensjonister, lærere og ingeniører. Felles for dem er gleden og ønsker om å bidra. 
En av dem er Knut (75). Han har vært leksehjelper i mer enn 20 år. 
– Jeg så en plakat på vei til jobb en dag i 2003. Siden den gang har jeg vært her jevnlig. Jeg har alltid likt matte og fysikk, og her møter jeg ungdom og mennesker jeg ellers aldri ville møtt. Det gir meg mye, forteller han.

onem og Knut i sofa smilende
Monem fikk hjelp av Knut til skolearbeidet da han gikk på skolen – i dag er de begge leksehjelpere, og trives med å dele av kunnskapen sin. Foto: Morten Ødegaard/Røde Kors

– Jeg vet hvor mye dette betydde for meg. Nå vil jeg gi noe tilbake. Det er en spesiell følelse å forklare noe, og se at lyset går opp for en ungdom.

Monem

Fra elev til frivillig

Historien til Monem viser hvor stor forskjell leksehjelpen kan gjøre. Som tenåring fikk han selv hjelp av Knut, da han oppsøkte Leksehjelpen. I dag har han doktorgrad i fysikk og er selv blitt leksehjelper. 
– Jeg vet hvor mye dette betydde for meg. Nå vil jeg gi noe tilbake. Det er en spesiell følelse å forklare noe, og se at lyset går opp for en ungdom, sier han. 

Han husker spesielt en gruppe enslige mindreårige flyktninger han fulgte opp for noen år siden. I ettertid har han møtt flere av dem på universitetet, og det gir han glede å se at de har tatt kunnskapen videre og bygget seg en fremtid. Han legger til: 

–Jeg tror rett og slett mange av de ikke hadde hatt muligheten til å gå på skole og ta utdannelse uten tilbudet til leksehjelpen. 

Mer enn lekser

For mange ungdommer er leksehjelpen blitt et fast holdepunkt i hverdagen. Her får de ikke bare faglig hjelp, men også et miljø der de blir sett og tatt imot.

– Det gir meg like mye som det gir ungdommene, forteller en av de frivillige.