Spørsmål og svar om beskyttelse av kulturminner i væpnet konflikt

Den norske oversettelsen av konvensjonen om vern av kulturverdier datert 14. mai 1954 (Haag-konvensjonen) benytter begrepet kulturverdi. Røde Kors har i denne artikkelen benyttet kulturminne da dette er begrepet som er benyttet norsk lovgivning for øvrig.

Hvorfor er det viktig å beskytte kulturminner, selv under væpnet konflikt?

Konsekvensene av krig og konflikt rammer mennesker på utallige måter. Kulturminner som museer, historiske monumenter eller arkeologiske funnsteder kan også bli blant krigens mange ofre. Dette skjedde eksempelvis under krigen i Syria og ødeleggelsen av Palmyra. Slike tap påfører langt mer skade enn kun den materielle ødeleggelsen. Kulturminner er en essensiell del av menneskers identitet, historie og kulturarv. De sier noe om hvem vi er, de representerer historiske hendelser som har formet oss, og forteller oss hvordan vi, menneskeheten, er kommet dit vi er i dag. Et angrep på kulturminner er derfor et angrep på identiteten, verdigheten og fremtiden til menneskeheten.

Å ivareta kulturminner kan være en avgjørende faktor i arbeidet med å gjenoppbygge samfunn når en væpnet konflikt endelig tar slutt. Det kan bidra til å forene konfliktrammede samfunn, bevare verdigheten til konfliktofre og bygge opp under forsoning og motstandsdyktighet i den berørte befolkningen.

Beskyttelse av kulturminner er noe mange oppfatter som viktig. I en stor undersøkelse gjennomført av den Internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) i 2016, svarte 72 % at de mente det er galt å angripe religiøse og historiske monumenter. I land berørt av væpnet konflikt, var dette tallet enda høyere. Der mente hele 84 % at dette er galt. Behovet for beskyttelse av kulturminner har bred støtte, selv når krigen raser.

Hva anses som kulturminner - hvordan er dette definert i internasjonal humanitærrett?

Hvilke kulturminner som er beskyttet i væpnet konflikt reguleres av krigens regler, også kjent som internasjonal humanitærrett. Konvensjonen om vern av kulturverdier datert 14. mai 1954 (Haag-konvensjonen), som gjelder i væpnet konflikt, definerer kulturminner som fast og rørlig eiendom av stor betydning for ethvert folks kulturarv. Dette kan for eksempel være monumenter av arkitektonisk eller historisk betydning, arkeologiske funnsteder, kunstverk, vitenskapelige samlinger eller bøker. Kriteriet er at kulturobjektet skal være av en viss verdi. Nidarosdomen er et eksempel på et norsk kulturminne, mens Machu Picchu i Peru og Pyramidene i Egypt er eksempler på kulturminner fra andre land.

Enhver kirke eller ethvert monument vil altså ikke anses som et kulturminne. Disse vil likevel være beskyttet under den internasjonale humanitærretten som følge av at de er sivile objekter.  Fastlegging av verdien av et objekt, og avgjørelsen av hvorvidt det kan få status som kulturminne eller ikke, kan i mange tilfeller være en vanskelig og tidvis kontroversiell prosess.

Hva sier internasjonal humanitærrett om kulturminner under væpnet konflikt?

Partene i en væpnet konflikt er i følge humanitærretten forpliktet til å beskytte og respektere kulturminner. Det er forbudt å angripe kulturminner eller å bruke disse til militære formål, med mindre det foreligger tvingende militær nødvendighet. Partene i konflikten kan heller ikke beslaglegge, ødelegge eller med vilje skade kulturminner og må iverksette tiltak for å stoppe tyveri, plyndring eller hærverk rettet mot disse.

I tillegg til å overholde de generelle reglene som gjelder for krigføring, må partene i en konflikt ta særlige forholdsregler i planlegging og gjennomføring av militære operasjoner for å unngå skade på kulturminner. Selv en tilfeldig skade vil kunne innebære et uerstattelig tap, både for de mennesker og lokalsamfunn som berøres, men også for verdenssamfunnet som en helhet.

Den rettslige beskyttelsen som er gitt kulturminner i væpnet konflikt er nedfelt i internasjonal konvensjons- og sedvanerett, inkludert den tidligere nevnte Haagkonvensjonen fra 1954 og dens to protokoller, samt tilleggsprotokollene fra 1977 til Genève-konvensjonene fra 1949. For å muliggjøre beskyttelsen av kulturminner i væpnet konflikt er det utferdiget et særskilt beskyttelsesemblem, det såkalte blue shield emblemet.

Er Norge forpliktet til å beskytte kulturminner i væpnet konflikt?

Svaret på det spørsmålet, er et klart ja. Norge ratifiserte Haag-konvensjonen av 1954 og dens første protokoll, i 1961. Annen protokoll ble først tiltrådt i 2016 grunnet behovet for lovendringer for å sikre dens gjennomføring. Haag-konvensjonen av 1954 og dens protokoller har dessuten noen bestemmelser om tiltak for å sikre kulturminner, også i fredstid. Det finnes også en rekke andre internasjonale konvensjoner som forplikter Norge til å forsvarlig sikre sine kulturminner. Det følger av dette at Norge er forpliktet til å beskytte kulturminner både i fred og i væpnet konflikt.  

Norge deltar i flere internasjonale operasjoner hvor beskyttelse av kulturminner er høyst aktuelt.