Kan man angripe sykehus og helsepersonell?
Militært og sivilt helsepersonell, sykehus og ambulanser skal ikke angripes. De skal beskyttes og gis all form for hjelp og tilrettelegging for å kunne gi helsehjelp på best mulig måte.
Røde Kors og Røde Halvmåne emblemene utrykker beskyttelse til helsepersonell og helsefasiliteter har rett på. Det er forbudt å bruke symbolene til andre formål, for eksempel ved å lure fienden til å tro at man har rett til beskyttelse. Disse beskyttelsesembleme kan bare brukes av de som har rett på en slik beskyttelse. Dette er nøye beskrevet i Genèvekonvensjonene.
Helsepersonell i en væpnet konflikt er forpliktet til å behandle alle sårede og skadde, uavhengig av hvilken side av konflikten de står på. Behandlingen skal skje ut fra et helseperspektiv. De sårede som har størst behov for behandling skal behandles først, enten det er en venn eller fiende.
Helsepersonell og -enheter kan miste deres beskyttelse dersom de foretar seg noe som kan skade fienden eller blir brukt til militært formål.
Dersom helsefasiliteter brukes militært, kan de bli lovlige mål. Det betyr likevel ikke at man kan gå til angrep uten videre. Før et lovlig angrep kan gjennomføres er det en rekke ting den angripende part må gjøre, deriblant å varsle. I tillegg gjelder proporsjonalitetsprinsippet her som ved et hvert angrep. Dette avhenger av hvilken konkret og direkte militær fordel det aktuelleangrepet forventes å gi. Da må man veie opp de antatte sivile følgesskadene ved det aktuelle angrepet opp mot den forventede konkrete og direkte militære fordelen.
Når den angripende part skal vurdere hvilken skade et angrep vil forårsake, skal sannsynlige indirekte skader også medregnes. Hvis et sykehus gjøres ubrukelig etter et angrep, har det konsekvenser for hele den befolkning som bruker sykehuset i lang tid, og ikke kun for de som befinner seg der på tidspunktet angrepet skjer. Dette betyr at terskelen for å angripe et sykehus alltid vil være svært høy.