Sommerferietips fra Røde Kors

Heteråd 

I Norge vet vi godt hvordan vi skal beskytte oss mot kulde, men vi er ikke like forberedt på ekstremvarme. Klimaet endres, og vi kommer til å oppleve hetebølger i økende grad. En rekke helseplager kan knyttes direkte til overoppheting, og i verste fall kan ekstremvarme ha dødelige konsekvenser.

Her er Røde Kors sine råd i varmen:

1. Hold deg i skyggen på de varmeste dagene.  
2. Drikk vann ofte, selv hvis du ikke føler deg tørst. 
3. Pass på de aller yngste, eldre, og kronisk syke familiemedlemmer, venner og naboer – de tåler høye temperaturer dårligst. 
4. Oppsøk hjelp hvis du føler deg dårlig og får symptomer på overoppheting – som hodepine, svimmelhet, forvirring, høy kroppstemperatur og kvalme.
5. Hjelp andre med symptomer på overoppheting eller dehydrering, til å kjøle seg ned, få i seg vann, og søke akutt hjelp hvis de trenger det. 
6. Sjekk værmeldingen før du legger dagsplanen! Hvis du skal jobbe ute, trene mye eller gå i fjellet om sommeren er det viktig at du tar lange pauser når dagen er på sitt varmeste. 
7. Vær forsiktig når du bader – bad ikke alene, og overvurder ikke dine egne svømmeevner. 
8. Hvis du føler deg for varm innendørs, så kan en luftetur i skogen, en tur på biblioteket, eller et besøk på museum eller kjøpesenter være en god måte å kjøle seg ned på.
9. Hold soverommet så kjølig som mulig, det gir bedre hvile og toleranse i heten.

Heteslag er en alvorlig tilstand, og det kan være livstruende om det ikke behandles raskt og effektivt. Om noen har blitt forvirret, bevisstløs eller har nedsatt bevissthet, ta kontakt med 1-1-3, eller det som er nødnummeret i landet du eventuelt er i.

Les mer om førstehjelp ved heteslag her. 

Førstehjelp ved drukning 

I Norge hvor vi kan ha kaldt vann også om sommeren, bør vi være ekstra påpasselig. Når kroppen utsettes for kaldt vann, kan det føre til raskere pusting, redusert vurderingsevne, svekkede muskler og reduserte svømmeferdigheter. Dette kan lede til en panikktilstand, hvor personens evne til å tenke klart og handle fornuftig avtar betydelig. 

Som livredder er det avgjørende å vurdere både din egen sikkerhet og situasjonen nøye. Ikke forhaste deg, men prøv likevel å gjøre tiltakene under på en effektiv og kontrollert måte: 

1. Egen sikkerhet: Du skal ikke gjøre noe som setter deg i livsfare. 
2. Varsle om hjelp: Rop om hjelp og ring 1-1-3 umiddelbart. 
3. Vurder situasjonen: Se om personen er alene, vurder avstanden, og se om det finnes flytemidler eller andre hjelpemidler i nærheten. Som hovedregel skal du ikke hoppe i vannet selv dersom personen i vannet er våken og du kan hjelpe fra land. Bruk gjerne en «forlenget arm» om det er tilgjenglig. Dersom man må svømme ut til en bevisstløs person, vuderer din egen sikkerhet først. Vurder vannforhold som temperatur, bølger og strøm. 
4. Kommuniser: Signaliser til personen i vannet at du har oppfattet situasjonen. 
5. Redd personen: Sørg for å få personen tilbake til trygg grunn, men husk alltid på din egen sikkerhet først (punkt 1).  

Etter redningsaksjonen 

Det er viktig å oppsøke legehjelp etter en drukningshendelse, selv om personen virker uskadd. Dette gjelder særlig små barn og eldre, men også andre kan utvikle komplikasjoner i etterkant. Vann som har kommet ned i luftveiene eller lungene kan føre til symptomer som først viser seg flere timer senere. Vær derfor oppmerksom på:

• Den som holdt på å drukne blir uvanlig slapp eller trøtt. 
• Pustevansker, brystsmerter, hoste eller oppkast. 
• Unaturlig adferdsendring. 
• Tegn på nedsatt blodsirkulasjon (blek, kald og klam hud, blå lepper) 

Ring 1-1-3 eller kontakt legevakt hvis noen av symptomene over dukker opp i etterkant av en drukningshendelse. Dette har potensiale til å være en livsfarlig situasjon!

Les mer om førstehjelp ved drukning her.

Førstehjelp ved skader

• Ha alltid med grunnleggende førstehjelpsutstyr som plaster, kompresser eller enkeltmannspakker er viktig for effektiv sårbehandling i tursekk eller eske. Kjøp førstehjelpsskrin i vår nettbutikk. 
• Om du ikke har slikt førstehjelpsutstyr tilgjengelig, bruker du det du har; sjal, klær eller plastfolie kan brukes til å dekke til og beskytte et sår.  
• Ved bruddskader må du få vekten av det skadde området. Stabiliser så godt du kan med det du har, for å lindre smerte og redusere skadeutviklingen. Ta kontakt med legevakt eller 1-1-3 for bistand til hvordan du skal stabilisere akkurat den skaden som du håndterer der og da. 

Les mer om førstehjelp ved sommerskader her.