Humanitære utfordringer 2021: Krigene som ikke slutter

Denne saken er en del av Røde Kors sitt humanitære utsyn for 2021.

I stedet for en militær slutt, fortsetter konfliktene på lav skala, og kan plutselig blusse opp igjen etter en relativt stille periode. Vi ser at 60 prosent av alle større interne konflikter bryter ut igjen i løpet av en femårsperiode. 

Noen steder kollapser fredsprosesser, og partene tar til våpen igjen, som i Sør-Sudan eller den Afghanistan. Andre steder er det nye aktører som trer fram, som da al-Qaeda etablerte seg i Jemen, eller IS opprettet sitt kalifat i Irak og Syria eller da Herrens motstandshær etablerte seg i den Sentralafrikanske republikk. Den internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC) vært i gjennomsnitt engasjert i 42 år i de ti største operasjonene sine.

Krigen blir normaltilstand

Som en konsekvens blir konflikt en normaltilstand. Hvert sjette barn i verden lever i et land hvor det er konflikt eller krig. Mange millioner barn vokser opp uten å vite hva det vil si å leve i fredstid - de har ikke opplevd, eller kan ikke huske noe annet enn krig, eller et liv på flukt.  

Én prosent av verdens befolkning lever i dag på flukt. Med stor usikkerhet, og uten trygge rammer som fast bosted, skole og helsetjenester, og med dårlig tilgang til rent vann og mat, får det nødvendigvis langvarige konsekvenser for hele generasjoner. 

Vanskelig å vende hjem

Menneskene som blir tvunget til å flykte forblir ofte borte fra hjemmene sine så lenge at det nærmest blir umulig å dra tilbake. I mange tilfeller eksiterer ikke hjemmene deres lenger, eller så har andre flyttet inn og tatt over eiendom. Da blir begrunnelsen til å ta den farlige veien hjem ikke god nok.  

Konflikt forverrer situasjonen til allerede sårbare grupper. Mennesker med spesielle behov, som internt fordrevne, migranter, innsatte, fattige i byer, og eldre vil ofte miste levebrødet sitt; utviklingshemmede får dårligere tilgang til tjenester; og store andeler av befolkningen vet ikke hvor neste måltid kommer fra. I tillegg blir infrastruktur ofte angrepet i konflikt og essensielle tjenester ødelagt, og det rammer ikke bare sårbare grupper, men hele befolkninger.  

– Når tilgangen på mat blir vanskeligere, er barn i land der det har pågått konflikt over flere år spesielt utsatte. I år har vi også sett hvordan den dødelige kombinasjonen av konflikt, naturkatastrofer og koronapandemien virker sammen og forsterker kriser.

Syria 

I mars 2021 er det er ti år siden konflikten startet i Syria. Fremdeles finnes det ingen løsning, og den humanitære situasjonen blir mer kompleks for hvert år. Konflikten er en av de største og mest ødeleggende siden andre verdenskrig. Over 13 millioner mennesker i Syria er avhengig av humanitær hjelp. 3 millioner mennesker lever i beleirede områder, eller områder det er svært vanskelig å nå med nødhjelp.

Samtidig får konflikten regionale implikasjoner. 5,6 millioner mennesker flyktet fra landet, de aller fleste til nabolandene. 3,6 millioner syrere er i Tyrkia, som har blitt den største vertsnasjonen for flyktninger i verden, og i Libanon er hver femte person en flyktning fra Syria. (totalt 1,5 millioner) 70 prosent av dem lever under fattigdomsgrensen. Finanskrise, korona- restriksjoner, og utvidete sanksjoner har ført til at de humanitære behov er enda mer omfattende.  

Farlig for hjelpearbeidere

Syria er blant verdens mest utilgjengelige steder for humanitært arbeid. Selv i områder som er gjenerobret av regjerningen er det vanskelig å komme frem med hjelp og for sivile å finne frem til områder der hjelp blir gitt. 

Syria er også et av de farligste stedene å jobbe for humanitære arbeidere. I 2019 opplevede de 47 voldelige angrep og 36 ble drept, hovedsakelig av bombeangrep og eksplosiver. Fra mars 2011 til oktober 2019 ble 74 frivillige og ansatte i Røde Kors og Røde Halvmåne bevegelsen drept mens de utførte arbeidet sitt. Tre ICRC-ansatte som ble kidnappet i 2013 er fortsatt savnet. 

Jemen 

Jemen er den største og mest komplekse humanitære krisen i vår tid. Fire av fem innbyggere – over 24 millioner mennesker – er avhengige av nødhjelp for å overleve.

Den svært brutale krigen i landet har ført at nærmest all infrastruktur i landet er skadet eller ødelagt. To tredjedeler av befolkningen mangler tilstrekkelig tilgang på mat, enda flere mangler rent vann. Over halvparten av alle helsetilbud i landet er stengt eller bare delvis åpent. Jemen er et av de landene som har hatt høyest dødelighet i forhold til registrerte koronasmittede.

Flere kriser samtidig

Krigen, pandemien og naturkatastrofer gjør at de som har det aller verst får det enda verre. Luftangrep og bakkekamper har ført til at mange millioner har forlatt hjemmene sine, og derfor ikke kan produsere mat, samtidig som ekstrem tørke har ført til at avlinger svikter. Plutselige regnskurer skaper flommer som har vasket vekk veier, boliger og telt for internt fordrevne.

Halvparten av alle barn risikerer å få varige fysiske eller mentale svekkelser på grunn av kronisk underernæring. Nesten 600.000 barn under 5 år lider av akutt underernæring – 100.000 av dem kan dø uten behandling. 

Prisene på helt grunnleggende varer øker, samtidig som folk har mindre og mindre å rutte med. For at familiene skal, overleve tvinges barn til å jobbe, eller rekrutteres til å kjempe i borgerkrigen.

Afghanistan

Nesten førti år med krig har gjort Afghanistan til et av verdens fattigste og minst utviklede land. Taliban kontrollerer store deler av landet, og mange områder defineres som omstridte. Hovedtrekket er at myndighetene kontrollerer byene, mens Taliban kontrollerer landsbygden. IS´ tilstedeværelse gjør konfliktbildet veldig sammensatt.  

Pågående fredssamtaler mellom myndighetene og Taliban har pågått siden september i år, men har så langt ikke resultert i en konkret avtale. Samtidig er konfliktnivået svært høyt. Landet synes å være langt fra fred.  

Mest dødelige konflikt for barn

Konflikten i landet er den dødeligste i verden for barn. Av alle sivile skader de første ni månedene av 2020, utgjorde barn 31 prosent. I samme periode var det 52 angrep på sykehus og helsepersonell. Også skoler og lærere har blitt angrepet. Hele 3,7 millioner barn går ikke på skole.  

Ifølge FN og Verdensbanken lever 80 prosent av afghanerne i fattigdom, og om lag 14 millioner har behov for humanitær bistand. Ved slutten av året har 17 millioner mennesker ikke tilstrekkelig tilgang på mat – om lag halvparten av landets befolkning. Det er vanskelig å snakke om utvikling når ikke engang grunnleggende behov langt fra er dekket.  

Humanitær hjelp til Afghanistan kommer til å fortsatt være avgjørende, også neste år. Denne hjelpen er avgjørende for mer enn halvparten av befolkningen i landet, hovedsakelig utenfor myndighetskontrollerte områder. Dette omfatter også Covid-19-respons.  

Somalia

Somalia har ikke hatt en funksjonell sentralregjering med kontroll over hele landet siden 1991. Konfliktbildet i landet er komplekst og mangfoldig, med kamper mellom flere forskjellige aktører på tvers av klangrenser, religiøse og politiske linjer. Det har gjort sentralstyret sårbart og satt Al-Shabaab i posisjon til å dominere og isolere regjerningen. Over to millioner mennesker har blitt tvunget fra hjemmene sine på grunn av konflikt eller klimasjokk.  

Langvarig tørke

Samtidig har langvarig tørke kastet landet ut i flere sultkriser, og FN har erklært hungersnød, flere ganger siden 1991. Den ekstreme tørken og gresshoppesvermer truer igjen matsikkerheten til millioner av mennesker. Utbrudd av kolera og andre smittsomme sykdommer forverret situasjonen ytterligere.  

Konflikt har vanskeliggjort tilgang til helsetjenester og landet har færre enn to helsesentre per 10.000 mennesker. I tillegg finnes det kun to helsearbeidere per 100.000 mennesker, langt under den globale standarden (25 per 100.000). Med en av de dårligste underernæringssituasjonene i verden, blir dårlig helsetilgang ekstra farlig. Hvert år trenger rundt 1 million barn behandling for akutt underernæring hvorav flere hundre tusen lider av ekstrem underernæring som i verste fall kan være dødelig. 

Den sentralafrikanske republikk (SAR) 

Siden uavhengigheten i 1960 har den sentralafrikanske republikk kun opplevd korte perioder uten konflikt og vold. Sivile er spesielt utsatt, og en fjerdedel av befolkningen har blitt tvunget på flukt; over en halv million innad i landet og over en halv million til andre land.  

For snart to år siden signerte partene en fredsavtale, og landet forbereder seg til valg neste år. Samtidig har væpnet konflikt igjen brutt ut nord-øst i landet. Konfrontasjoner mellom væpnede grupper og sikkerhetsstyrker støttet av FN øker over hele landet. Situasjonen forverres ytterligere av ekstrem vold, matmangel, kriminalitet, direkte og indirekte følger av koronapandemien og klimaendringer. Barn blir tvunget til å delta i væpnede grupper, seksualisert vold har vært utbredt.  

Sør-Sudan 

Sør-Sudan er verdens yngste stat, men har en lang og voldelig historie. Flere tiårs kamp for selvstendighet førte til at landet løsrev seg fra Sudan i 2011. Dessverre er optimismen som fulgte løsrivelsen er borte. Bare to år etter at landet ble selvstendig brøt det ut borgerkrig, og siden er hundretusener drept og millioner tvunget på flukt. For sivilbefolkningen er mangel på beskyttelse en stor utfordring. Familier blir splittet, kjønnsbasert vold og tvangsrekruttering av barn i væpnede grupper har vært utbredt.  

Konflikten har ført til at mange har fått ødelagt avlingene sine, eller vært nødt til å forlate gårdene sine. Flom, tørke og gresshoppesvermer har forsterket bildet, og ført til skyhøye matpriser. Underernæring, sult og sykdommer som kolera og malaria, og mangel på vaksinasjon og rent vann rammer store deler av befolkningen. Det finnes nesten ingen helsetilbud i landet, og det er stor mangel på medisiner.  

Nesten ingen infrastruktur

Etter nesten 40 år med sammenhengende konflikt er nesten all infrastruktur ødelagt. Til tross for at landet er nesten dobbelt så stort som Norge, finnes det bare 300 kilometer med asfaltert vei. Resten av landet er bare tilgjengelig med fly i den 7 måneder lange regntiden, og gjør det svært utfordrende å drive hjelpearbeid i landet. 

I 2018 ble partene enige om en våpenhvile, men freden synes svært skjør. En ny overgangsregjering ble etablert etter valget i 2020, men det urolighetene fortsetter flere steder i landet.

Humanitære utfordringer i 2021