Klima
Klima
Vis bildetekst
Økte matpriser skaper fattigdom og sult
I en verden hvor vi produserer nok mat til alle går allikevel hver tiende person sulten til sengs hver kveld.
Etter nærmere et tiår med positiv utvikling har antallet under- og feilernærte mennesker gradvis økt. Mens Asia har det høyeste antallet underernærte mennesker er det Afrika som har den prosentvise høyeste andelen, med 21 prosent.
Små barn er de mest utsatte, også for kortere perioder med underernæring. Disse trenger flere næringsstoffer for at kroppen skal utvikles som den bør. Barn blir også raskere underernærte enn voksne, og de er langt mer utsatt for å dø av sykdommer. 149 millioner barn under fem år er kortvokste som følge av feil- eller underernæring. Én million av disse dør av følgene. Om lag 45 prosent av dødsfallene for barn under fem år skyldes underernæring.
Fjorårets advarsler om uvanlig høy grad av global matusikkerhet slo til, med 811 millioner underernærte, en økning på 161 millioner fra 2019. I 2021 har utviklingen fortsatt feil vei. Akutt matmangel og sultlignende situasjoner ble skapt av konflikter, koronapandemien, ekstremvær og manglende tilgang til de som ikke hadde manglet mat. Der mat er tilgjengelig har det globalt vært en eksplosiv prisøkning, med mer enn 30 prosent.
Korona-sjokket
Matforsyningsystemene lager, bearbeider og distribuerer all maten vi spiser. Disse er også hovedinntektskilden for majoriteten av verdens fattige.. Pandemien rammet på et tidspunkt da matforsyningssystemene allerede var presset på grunn av konflikter, naturkatastrofer, global oppvarming og omfattende spredning av landbrukspest i flere deler av verden. Før covid-19 var det allerede 650 millioner mennesker matusikre i verden. Som følge av tiltakene som ble iverksatt for å redusere smittespredningen, herunder fysisk distansering, stenging av skoler og ned- og grensestenginger rammet produksjon, bearbeiding, transport og salget av mat.
Pandemien skapte derfor et tilbud-og-etterspørsel-sjokk i alle matforsyningssystemene. De fleste mennesker får tak i mat på lokale markeder, og disse ble i omfattende grad rammet av tiltakene; fra innkjøp av såfrø og innhøsting, til bearbeiding, transport og salg. Ferskvarer som melk, frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk har et mye høyere næringshold enn konservert mat, men disse er også langt mer utsatt for avvik og brudd i produksjons-, distribusjons og salgsprosessen.
Global prisstigning på mat rammer ulikt
Den globale prisøkningen rammer svært ulikt. Siden det ble erklært pandemi i mars 2020 har det vært nesten ingen økning i matprisene i Norge, mens økningene var 2,9 prosent i Storbritannia, 3,6 i USA og 4,8 prosent i Japan og Canada. I land med konflikt og politisk ustabilitet som Libanon var økningen 48 prosent, 29 prosent i Syria, Venezuela 29 prosent, Jemen 18 prosent og Afghanistan 11 prosent.
Pandemien og konsekvensene av denne rammer fattige land disproporsjonalt. Ikke bare som en helsekrise, men også en ødeleggende sosial og økonomisk krise. Inntektstapene i lavinntektsland land er anslått å overstige 17 billioner kroner.
Inntektstapene har også bidratt til kraftig økning i antallet fattige i verden. Som følge av pandemien har ytterligere 97 millioner kommet under fattigdomsgrensen, og bidrar til at antallet fattige i verden har økt fra 7,8 til 9,1 prosent. Dette betyr at tre til fire års framskritt for bekjempelse av ekstrem fattigdom har gått tapt.
Forskjellene øker
Mens pandemien fortsetter inn i 2022, og skjevfordeling av vaksiner i verden fortsetter å skape ytterligere økonomiske forskjeller, er det mørke utsikter for verdens lav- og middelinntektsland. De globale økonomiske utsiktene for neste år anslår en viss økonomisk innhenting, men de overordnede tallene maskerer tilbakeslag og pågående utfordringer mange land har. Utsiktene for lavinntektsland har blitt langt dårligere som følge av pandemien.
I 2022 forventes det at økningen i globale matpriser, som drives av pandemien, ustabilt vær og energikrise vil fortsette.
Selv om neste år vil ha færre koronarelaterte forstyrrelser i matforsyningssystemene, noe som er langt fra sikkert ettersom den nye omikronvarianten sprer seg i verden, er det liten sannsynlighet for normalisering og det forventes ytterligere inflasjon.
Det kan videre forventes at sykehus med begrensede ressurser og svake helsesystemer vil fortsette å forbli overbelastet. Dette kan igjen bidra til økning i både antall smittetilfeller og at andre pasientgrupper ikke får behandling.
Humanitære utfordringer 2022
Klima
Fattigdom
Økte matpriser skaper fattigdom og sult
Varige kriser