Klima
Klima
Vis bildetekst
Vaksinering tar tid og helsetilbud svekkes
Til nå har 56 prosent av verdens befolkning fått minst en vaksinedose mot Covid-19. I lavinntektsland har bare sju prosent blitt vaksinert. Rundt én prosent av disse igjen er fullvaksinert.
Vaksinering av verdens befolkning er langt unna Verdens helseorganisasjons (WHO) hovedmål:
- Vaksinere 70 prosent for å oppnå immunitet innen midten av 2022.
- Vaksinere 40 prosent av verdens befolkning innen 2022.
- Vaksinere 20 prosent av helsearbeidere, eldre og sårbare i alle land først.
Det er nok vaksiner, men de når ikke fattige land
Selv om det produseres 1,5 milliarder doser hver måned er det bare en brøkdel som når fattige land. Innen årets slutt er totalt 12 milliarder doser produsert, som ifølge WHO er tilstrekkelig for å fullvaksinere 70 prosent av verdens befolkning. Innen juni 2022 er det beregnet at 24 milliarder doser vil være produsert.
Det er mange årsaker til skjevfordelingen av vaksinedoser og at vaksineringen tar tid.
Bildet er sammensatt, men det er særlig fire faktorer som peker seg ut: Mangel på helsetjenester og -infrastruktur forsinker distribusjon av vaksiner i lavinntektsland. Hamstring av vaksiner i høyinntektsland fører til begrenset tilgang til vansker for lavinntektsland. Patentregimet hindrer deling av kunnskap og utstyr slik at flere land kan produsere vaksiner. Vaksineskepsis er i seg selv en stor utfordring over hele verden og kan alene stå i veien for å få vaksinert nok mennesker.
Bekjempelse av pandemien har ført til økt fattigdom og dårligere helsetilbud
Manglende helsepersonell, tilgang til vaksiner og behandling som folk har råd til, diskriminering, kriser og konflikter. For dyrt, for langt unna eller for farlig. Dette er vanlige hindre for helsehjelp i krise- og konfliktområder10. Med Covid-19 har disse barrierene blitt enda større.
Det ble tidlig advart om hvordan bekjempelsen av pandemien kunne ramme fattige land indirekte. Mange har mistet det helsetilbudet de hadde. Helsepersonell og ressurser har gått med til å bekjempe pandemien. Bortfall av helsetjenester i en kortere periode kan være livstruende for små barn. Utsettelse av rutinevaksinering og helsekontroller fører til økt dødelighet og spredning av sykdommer som polio, meslinger, tuberkulose og hiv/aids. Alvorlige sykdommer forblir uoppdaget, operasjoner utsatt, og forebyggende arbeid stopper opp.
- Så langt er det rapportert at 23 millioner barn har mistet rutinevaksinering globalt i 2021.
- Ifølge Unicef har 100 millioner flere barn havnet i fattigdom i løpet av to år med pandemi.
- 4 av 10 gravide har mistet oppfølging av helsepersonell globalt i 2021. I fattige land kan dette bety at nyfødte og mødre ikke overlever fødselen og denne trenden vil fortsette i 2022.
På tross av en positiv utvikling siste 20 år, og særlig mellom 2000 og 2010 mangler fortsatt halvparten av verdens befolkning tilgang til nødvendig helsehjelp, ifølge Verdens Helseorganisasjon.
Med et sviktende helsesystem vil det kreve store ressurser å ta igjen det tapte, og samtidig sørge for at stadig flere får tilgang til grunnleggende helsetjenester.
Humanitære utfordringer 2022
Klima
Fattigdom
Økte matpriser skaper fattigdom og sult
Varige kriser