Trygg bruk av hjertestarter

Her beskriver vi hvordan du gir førstehjelp og bruker hjertestarteren.

Bruk av hjertestarter bidrar til at flere overlever hjertestans. Umiddelbar tilgang på hjertestarter er derfor en viktig del av din førstehjelpsberedskap.

Hjerte- og lungeredning (HLR) må utføres når det er aktuelt med bruk av hjertestarter.

Hjertestarten analyserer hjerterytmen, og vil bare tillate sjokk dersom det er et reelt behov. Det betyr at hvis det ikke er en hjertestans, vil hjertestarteren heller ikke gi støt, selv om du trykker på sjokk-knappen.

Tiltak ved hjertestans

  • Rop om hjelp. Varsle 1-1-3.
  • Start HLR i gjentakende serier på 30 kompresjoner og 2 innblåsinger.
  • En av de som ikke utfører HLR kan hente hjertestarteren. Hvis du er alene med den som har hjertestans, er det operatøren på 1-1-3-sentralen som avgjør om du skal avbryte HLR for å hente hjertestarteren. Dette kan primært være aktuelt hvis ambulansen trenger lengre tid for å komme frem.

Tilkobling av hjertestarteren

  • Start hjertestarteren umiddelbart når du har kommet frem til personen med hjerterstans, og følg instruksene i talemeldingene.
  • Plasser hjertestarteren oppe ved personens hode, slik at du har oversikt over hele kroppen fra topp til tå (slik at du kan se at ingen berører når støt skal leveres).
  • Hvis huden på brystet er våt, tørk av fuktighet. Er det hår på huden der elektrodene skal festes bør dette fjernes med barberhøvvel.
  • Ta ut elektroder og fest disse på riktig sted. Plassering vil være merket på hjertestarteren eller på elektrodene.

Bruk av hjertestarter

  • HLR må utføres kontinuerlig, med mindre hjertestarteren gir beskjed om noe annet.
  • Når hjertestarteren sier at man ikke skal berøre pasienten, må den som styrer hjertestarteren høylydt og med håndsignal be alle trekke unna. Pass på at ingen berører personen, helt til hjertestarteren sier at man skal fortsette HLR.
  • Hjertestarteren gir beskjed når sjokk er anbefalt. Du kan da trykke på sjokknappen. Ved helautomatisk hjertestarter gir hjertestarteren sjokk selv.
  • Umiddelbart etter avlevering av sjokk, fortsett HLR. 
  • Hvis hjertestarteren ikke anbefaler sjokk, fortsett HLR.
  • Hvis personen får normal pust, avslutt HLR og plasser i sideleie. Overvåk pusten kontinuerlig. Hvis personen slutter å puste igjen, fortsatt HLR og skru på hjertestarteren igjen. 
  • Ikke ta av elektrodene før ambulansen kommer på stedet, selv om personen har begynt å puste selv.

Hjertestarteren og tilleggsutstyr

Hjertestarteren består av:

  • Selve hjertestarteren, med betjeningspanel og høytalerfunksjon
  • Batteripakke og elektroder.
  • Hjelpeutstyr (barberhøvel, saks, noe å tørke med, hansker og pusteduk)
  • Bæreveske (noen hjertestartere)

Hvilken type hjertestarter?

  • Det er mange ulike typer hjertestartere. Det viktigste er ikke hvilken hjertestarter dere har, men at det er en operativ hjertestarter tilgjengelig. I tillegg må man ha folk tilstede som våger å bruke den ved behov. 
  • Hjertestartere varierer veldig i pris. Uansett prisklasse så gjør alle hjertestartere det samme, nemlig analyserer hjerter, og tillater at støt om det er en "sjokkbar" hjerterytme.
  • Hjertestartere koster fra ca. 10.000-20.000 kroner, og har en garanti på 7-10 år. Høyere pris betyr kanskje et maskinen har ulike tilleggsfunksjoner. Det kan være instruksjoner på flere språk, kompresjonsmåling, hyppigere analyse av hjerterytmen, mer robust mot røffe forhold, og om det er en halvautomatisk eller automatisk hjertestarter. 
  • På automatiske hjertestartere vil maskinen selv levere sjokk, uten at noen trenger å trykke på sjokknappen. For noen som synes det er "skummelt" å trykke på knappen, gir dette kanskje litt ekstra trygghet. Men det krever også at man er ekstra påpasselig på at ingen er borti personen når sjokk avleveres.
  • Husk at levetid på batteri og elektroder varierer mellom ulike hjertestartere. Ha kontroll på at disse ikke er utløpt på dato.
    Gjennom en prat med leverandør får du hjelp til å finne den maskinen som best passer deres behov. 

Førstehjelpskurs og utstyr

Røde Kors Førstehjelp AS tilbyr hjertestartere og førstehjelpsutstyr til bedrifter, organisasjoner og private. 

Ved å kjøpe førstehjelpskurs fra Røde Kors Førstehjelp støtter du vårt humanitære og operative arbeid. Overskuddet tilbakeføres til lokalt Røde Kors i nabolaget hvor kurset holdes.

Se våre førstehjelpskurs til bedrifter og organisasjoner

Hjertestarter illustrasjon Vis bildetekst
Hjertestartere er enkle å bruke

Registering av hjertestartere

Rask tilgang til hjertestartere redder liv. Derfor anbefaler vi at alle tilgjengelige hjertestartere registreres i det offentlige Hjertestarterregisteret. Da vil hjertestarteren være synlig i kartet på 113-sentralen.

Når vi ringer 113 ved hjertestans, vil AMK-operatøren gi veiledning på hvordan utføre hjerte- og lungeredning. Operatøren sjekker også om det er en registrert hjertestarter i nærheten. Hvis det er flere på stedet, vil operatøren da be om at noen henter nærmeste hjertestarter.

Det er lurt å på forhånd sjekke hvor det er hjertestartere i ditt nærmiljø. Da er du enda mer forberedt om det skjer en hjertestans i din nærhet.

Video: Slik bruker du hjertestarteren

Offentlig tilgjengelige hjertestartere

  1. Hva er en hjertestarter?
    En hjertestarter er en bærbar enhet som brukes til å gjenopprette normal hjerterytme ved hjertestans gjennom å levere elektriske støt til hjertet.

  2. Hvordan fungerer den?
    Hjertestarteren analyserer automatisk hjerterytmen og gir et elektrisk sjokk hvis det er nødvendig. Dette sjokket kan gjenopprette normal hjerterytme i tilfeller av ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi, som er de vanligste årsakene til plutselig hjertestans.

  3. Tiden er kritisk
    Tidlig defibrillering er avgjørende for å overleve hjertestans. Sjansen for å overleve reduseres med 7-10% for hvert minutt uten defibrillering, og etter 10 minutter er sjansen for overlevelse veldig redusert. Forskning viser at bruk av hjertestarter innen de første 3-5 minuttene kan øke sjansen for overlevelse med opptil 70%. Tidlig defibrillering kombinert med hjerte-lungeredning (HLR) gir de beste sjansene for å redde liv.

  4. Offentlige tilgjengelige hjertestartere
    Flere land har implementert PAD-programmer (Public Access Defibrillation) for å øke tilgjengeligheten av hjertestartere i offentlige områder. Dette har ført til en økning i overlevelsesraten ved hjertestans utenfor sykehus. Norge har god spredning på hjertestartere hos bedrifter. Likevel er offentlig tilgjengelige hjertestartere utendørs i Norge er ikke så utbredt som i en del andre land, for eksempel i Danmark og Polen.

  5. Ingen medisinsk opplæring nødvendig
    Moderne hjertestartere er utformet slik at selv personer uten medisinsk opplæring kan bruke dem. De gir enkle, trinnvise instruksjoner gjennom taleveiledning som hjelper brukeren gjennom prosessen.

Har du spørsmål eller kommentarer?

Denne artikkelen er skrevet av Einar Irjan Ananiassen, seniorrådgiver førstehjelp i Norges Røde Kors. Vi tar gjerne i mot innspill og synspunkt.

Nyhetsbrev førstehjelp

Ønsker du sesongbaserte førstehjelpstips, invitasjon til gratis førstehjelpskurs og aktuell førstehjelpsinformasjon?

Vi sender ut dette nyhetsbrevet 4-5 ganger i året. Hensikten er å gjøre deg mer forberedt på å gi god førstehjelp.

Melde deg på nyhetsbrev her!

 

Røde Kors sitt førstehjelpsarbeid er fastsatt i Røde Kors Hovedprogram 2024-2026. Samfunnsmål: Redde liv nasjonalt 2b:  Styrke befolkningens førstehjelpskompetanse og egenberedskap.
Les også Røde Kors sin førstehjelpsstrategi 2021-2023.