Trygg bruk av hjertestarter

Bruk av hjertestarter bidrar til at flere overlever hjertestans. Umiddelbar tilgang på hjertestarter er derfor en viktig del av din førstehjelpsberedskap.

Hjerte- og lungeredning (HLR) må utføres når det er aktuelt med bruk av hjertestarter.

Hjertestarten analyserer hjerterytmen, og vil bare tillate sjokk dersom det er et reelt behov. Det betyr at hvis det ikke er en hjertestans, vil hjertestarteren heller ikke gi støt, selv om du trykker på sjokk-knappen.

Tiltak ved hjertestans

• Rop om hjelp. Varsle 1-1-3.
• Start HLR i gjentakende serier på 30 kompresjoner og 2 innblåsinger.
• En av de som ikke utfører HLR kan hente hjertestarteren. Hvis du er alene med den som har hjertestans, er det operatøren på 1-1-3-sentralen som avgjør om du skal avbryte HLR for å hente hjertestarteren. Dette kan primært være aktuelt hvis ambulansen trenger lengre tid for å komme frem.

Tilkobling av hjertestarteren

• Start hjertestarteren umiddelbart når du har kommet frem til pasienten, og følg instruksene i talemeldingene.
• Plasser hjertestarteren oppe ved pasientens hode, slik at du har oversikt over hele pasienten.
• Hvis huden på brystet er våt, tørk av fuktighet. Er det hår på huden der elektrodene skal festes bør dette fjernes med barberhøvvel.
• Ta ut elektroder og fest disse på riktig sted. Plassering vil være merket på hjertestarteren eller på elektrodene.

Bruk av hjertestarter

• HLR må utføres kontinuerlig, med mindre hjertestarteren gir beskjed om noe annet.
• Når hjertestarteren sier at man ikke skal berøre pasienten, må den som styrer hjertestarteren høylydt og med håndsignal be alle trekke unna. Pass på at ingen berører pasienten, helt til hjertestarteren sier at man skal fortsette HLR.
• Hjertestarteren gir beskjed når sjokk er anbefalt. Du kan da trykke på sjokknappen. Ved helautomatisk hjertestarter gir hjertestarteren sjokk selv.
• Umiddelbart etter avlevering av sjokk, fortsett HLR. 
• Hvis hjertestarteren ikke anbefaler sjokk, fortsett HLR.
• Hvis pasienten gir tydelige tegn til liv, dvs får normal pust, avslutt HLR og plasser i sideleie. Overvåk pusten kontinuerlig. Hvis pasienten slutter å puste igjen, fortsatt HLR og skru på hjertestarteren igjen. 
• Ikke ta av elektrodene før ambulansen kommer på stedet, selv om pasienten har begynt å puste selv.

Hjertestarteren og tilleggsutstyr

Hjertestarteren består av:

• Selve hjertestarteren, med betjeningspanel og høytalerfunksjon
• Batteripakke og elektroder.
• Hjelpeutstyr (barberhøvel, saks, noe å tørke med, hansker og pusteduk)
• Bæreveske (noen hjertestartere)

Hvilken type hjertestarter?

• Det er mange ulike typer hjertestartere. Det viktigste er ikke hvilken hjertestarter dere har, men at det er en operativ hjertestarter tilgjengelig. I tillegg må man ha folk tilstede som våger å bruke den ved behov. 
• Hjertestartere varierer veldig i pris. Uansett prisklasse så gjør alle hjertestartere det samme, nemlig analyserer hjerter, og tillater at støt om det er en "sjokkbar" hjerterytme.
• Hjertestartere koster fra 9.000-20.000 kroner, og har en garanti på 7-10 år. Høyere pris betyr kanskje et maskinen har ulike tilleggsfunksjoner. Det kan være instruksjoner på flere språk, kompresjonsmåling, hyppigere analyse av hjerterytmen, mer robust mot røffe forhold, og om det er en halvautomatisk eller automatisk hjertestarter. 
• På automatiske hjertestartere vil maskinen selv levere sjokk, uten at noen trenger å trykke på sjokknappen. For noen som synes det er "skummelt" å trykke på knappen, gir dette kanskje litt ekstra trygghet. Men det krever også at man er ekstra påpasselig på at ingen er borti pasienten når sjokk avleveres.
• Husk at levetid på batteri og elektroder varierer mellom ulike hjertestartere. Ha kontroll på at disse ikke er utløpt på dato.
  Gjennom en prat med leverandør får du hjelp til å finne den maskinen som best passer deres behov. 

Registering av hjertestartere

Rask tilgang til hjertestartere redder liv. Derfor anbefaler vi at alle tilgjengelige hjertestartere registreres i det offentlige Hjertestarterregisteret. Da vil hjertestarteren være synlig i kartet på 113-sentralen.

Når vi ringer 113 ved hjertestans, vil AMK-operatøren gi veiledning på hvordan utføre hjerte- og lungeredning. Operatøren sjekker også om det er en registrert hjertestarter i nærheten. Hvis det er flere på stedet, vil operatøren da be om at noen henter nærmeste hjertestarter.

Det er lurt å på forhånd sjekke hvor det er hjertestartere i ditt nærmiljø. Da er du enda mer forberedt om det skjer en hjertestans i din nærhet. 

Video: Slik bruker du hjertestarteren