Globale konsekvenser av Ukraina-krigen

I 2023 forventes det at verdensøkonomien fortsatt vil være svak som følge av krigen i Ukraina, med svekkede forsyningslinjer og høye mat- og energikostnader, som igjen bidrar til høy inflasjon.

Inflasjon og økte råvarepriser

Fordi Ukraina og Russland er storprodusenter av hvete, korn, gjødsel, gass og olje har krigen en sterk innvirkning på den globale økonomien. Russland er verdens største eksportør av olje, og Det internasjonale energibyrået melder at krigen i Ukraina har bidratt til den første globale energikrisen i sitt slag ettersom den ikke bare angår olje, men også naturgass. Energikrisen gir ringvirkninger til det globale matmarkedet og global fattigdom.

Siden 2019 har de som opplever akutt matmangel økt fra 135 millioner til 345 millioner mennesker, og 828 millioner mennesker er sultne hver dag. De fire hovedårsakene til at verden er mer sulten enn noen gang er konflikt (som i Ukraina), klimasjokk, de økonomiske konsekvensene av COVID-19, og operasjonelle kostnader for å drive humanitært arbeid. 49 millioner mennesker i 49 land står overfor dødelig hungersnød. Dette er den største matkrisen i moderne historie.

Verste tørke på 40 år

Afghanistan, Etiopia, Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen er de landene som er hardest rammet av matkrisen – alle med store befolkninger som etter flere år med krise har brukt opp alle ressursene sine og står overfor hungersnød. Matkrisen i Afghanistan kan føre til et stort antall døde i 2023 ettersom en hard vinter faller på samme tid som den magre sesongen (sesongen mellom innhøstinger). I Etiopia har vold drevet tusenvis av familier på flukt, ødelagt flere sesonger med avlinger og innhøstinger.

Afrikas Horn er rammet av den verste tørken på over 40 år, og i samspill med konflikt har dette ført til en matkrise for over 20 millioner mennesker. Nesten like mange mennesker er i matkrise i Nigeria, og de som opplever denne hardest lever i konfliktområdene i nordøst, hvor store områder er utilgjengelige for humanitære organisasjoner. Sør-Sudan er rammet av en uavbrutt syklus av flom og konflikt, og Jemen har lenge vært landet med størst andel av befolkningen (70%) som har akutte humanitære behov og dermed ikke hatt muligheten til å bygge seg opp igjen.

Flere fattige

Fra april til juni 2022 ble 71 millioner mennesker kastet ut i fattigdom. Krigen i Ukraina var en av årsakene til dette, i tillegg til følgekonsekvensene av koronapandemien og klimaendringene. Disse tre faktoren har ført til høyere matpriser og energipriser som gir enorme ringvirkninger.

Blant annet har høyere kostnader for drivstoff og gjødsel, økt produksjonskostnadene til bøndene, noe som igjenhar ført til mindre jordbruksproduksjon og høyere matvarepriser.

Verdensbanken anslårer at krigen i Ukraina kan presse ytterligere 95 millioner mennesker inn i ekstrem fattigdom, og at for hver prosent økning i matpriser presses ytterligere nye 10 millioner mennesker inn i en slik situasjon.

Etter utbruddet av krigen i Ukraina har tradisjonelle giverland langt på vei fokusert på denne konflikten, noe som har reist bekymring for at andre kriser ikke får oppmerksomheten og finanseringen de behøver. Matkrisen i Somalia er ett eksempel på at vestlig finansiering har blitt redusert, med mer enn 50 prosent som følge av krigen i Ukraina.Jemen, Syria, Sør-Sudan og de palestinske områdene har også blitt avsett med betydelig lavere finansiering etter det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022.

Galopperende prisvekst

8. april 2022 meldte FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), at matprisene i mars 2022 var 33,6 prosent høyere sammenlignet med fjoråret.

På kun en måned –fra februar til mars 2022 –var økningen på 12,6 prosent, den største månedlige økningen siden 2008. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) var det allerede et større behov for gjødsel enn det markedet klarte å levere i 2021, noe som førte til at prisene økte med over 76 prosent. Som følge av konflikten i Ukraina har prisene økt enda mer. Dette rammet umiddelbart landsbrukssesongen.

Siden januar 2022 har verdens matvarepriser gått opp med 50 prosent, og prisen på råolje gått opp med 33 prosent. Energiprisene steg med 50 prosent i 2022, og forventes ikke å normalisere seg før tidligst i 2024. Prisstigningen på mat kommer til å fortsette å stige, med mindre prisene på energi og gjødsel går ned.

I 2022 var økte matvarepriser et stort problem, mens det store problemet i 2023 vil bli matmangel. På grunn av krigen i Ukraina forventes det at 20-30 prosent av jordbruksområdene i landet ikke blir høstet i 2022/23 sesongen.

Les mer om andre utfordringene verden står overfor i 2023: 

• Krigen i Ukraina 
• Klimahelsekrisen
• Global helseutfordringer forsterkes
• Glemte konflikter
• Tilbake til hovedsaken