Vis bildetekst
Klimahelsekrisen
De tre siste årene blant de varmeste som noen gang er registrert. Klimaendringene er den største helsetrusselen menneskeheten står overfor.
Til tross for at klimafenomenet La Niña har vart i tre år, og teoretisk skulle bidra til en nedkjøling av verdenshavene og dermed også temperaturen, er de tre siste årene blant de varmeste som noen gang er registrert.
Klimaendringene er den største helsetrusselen menneskeheten står overfor. I dag anslås det at klimaendringene årlig fører til 150 000 dødsfall. Dette vil øke fremover. Mellom 2030 og 2050 er det ventet at klimaendringene årlig vil bidra til 250 000 dødsfall, som følge av feilernæring, malaria, diare og hetebølger. Selv med 1,5 graders oppvarming vil konsekvensene bli store, og hver tiendels grad økning vil føre til at langt flere vil bli syke og dø.
De humanitære konsekvensene vil bli enorme om ikke utslippene reduseres kraftig. Veien frem mot 2030 blir avgjørende.
Antall klima- og værrelaterte hendelser har økt siden 1960-tallet, og med nærmere 35 prosent siden 1990-tallet. Klimaendringen har allerede tatt mange liv, samt ødelagt liv og levebrød i mange år. Dette vil fortsette å øke i omfang om ikke utslippene reduseres betydelig og forebyggende tiltak iverksettes.
De mest sårbare er mest utsatt
Det er i hovedsak mennesker som har bidratt minst til den globale oppvarmingen som er mest utsatt. Av de 15 landene som er mest utsatt for klimakatastrofer hadde 12 av disse internasjonale humanitære operasjoner. Disse landene bidro til mindre enn 0,2 prosent av de globale klimagassutslippene i 2020. Majoriteten av disse katastrofene er langvarige og humanitære organisasjoner har blitt livslinjene for menneskene som bor og oppholder seg der.
Klimaendringene truer de siste femti årenes framgang i utvikling, helse og fattigdomsreduksjon og bidrar til ytterligere å utvide ulikheter mellom og innenfor befolkningsgrupper. Den globale oppvarmingen setter også ambisjonen om universell helsedekning i spill. Det skjer gjennom at allerede eksisterende sykdomsbyrder blir forsterket og at tilgang til helsetjenester blir enda dårligere. Over 930 millioner mennesker bruker minst 10 prosent av husholdningsbudsjettet for å betale for helsetjenester. Da de fattigste menneskene i all hovedsak ikke har tilgang til gratis helsetjenester eller har helseforsikring, bidrar dette til at 100 millioner mennesker hvert eneste år blir kastet ut i fattigdom. Denne tendensen ser ut til å kunne fortsette i 2023.
Jenter og kvinner er særlig utsatt. Generelt har disse færre materielle ressurser og lavere beslutningsmyndighet, noe som igjen medfører dårligere tilgang til blant annet helsetjenester og da spesielt i områder med utbredt fattigdom. Nærmere halvparten av verdens befolkning (3,3 – 3,6 milliarder) bor i områder som er sårbare for klimaendringene.
De dødelige flommene
2022 var preget av en rekke store katastrofer. Av de ti dødeligste var åtte av disse vær- eller klimarelaterte katastrofer. Pakistan, Nigeria, Sør-Afrika, Brasil, Afghanistan og India ble alle rammet av voldsomme flommer. Selv om over 1 500 mennesker mistet livet i den voldsomme flommen i Pakistan, er det ikke drukning som tar flest liv. Langvarige konsekvenser som sykdom og mangel på tilgang til helsetjenester bidrar til flere dødsfall på sikt.
Mangel på rent vann i etterkant av flom fører til sykdom og dårlig hygiene. Sykdommer som malaria, kolera og dengefeber blir spredd og er uten behandling dødelig. Når flomvannet ødelegger sykehus og klinikker blir mange uten helsetjenester, også de som har kroniske sykdommer. Flommene raserer avlinger og fører mange steder til matmangel som igjen gjør at mange blir feilernærte. Konsekvensene av dette vil merkes også i 2023.
Den farlige heten
Å bli utsatt for ekstrem varme kan være mye mer farlig enn man tror. Når kroppstemperaturen stiger over 37 grader blir blodet tykkere, hjertet slår hardere, og det og andre organer kan bli alvorlig skadet. Når temperaturen blir så høy at kroppens forsøk på å kjøle seg ned ikke lenger fungerer, blir man dehydrert og andre milde symptomer på utmattelse viser seg. Om disse ikke behandles kan dette føre til dødelig heteslag.
Heteåret 2022 startet tidlig og Pakistan og India ble i mars, april og mai 2022 rammet av ekstreme hetebølger. Såkalte attribusjonsstudier viste at hetebølgene var 30 ganger mer sannsynlig å inntreffe på grunn av global oppvarming. Heten var langvarig, rammet store områder, og flere hundre millioner mennesker ble berørt. Begge land opplevde temperaturer på 50 varmegrader. Det tørre, varme været rammet vannforsyning, jordbruk og helsen til både mennesker og dyr. Resten av året ble det registrert hetebølger over nesten hele varden.
Skogbranner
Også Europa opplevde ekstremhete, og hadde den varmeste målingen siden målingene startet, og Verdens helseorganisasjon beregnet at minst 15 000 mistet livet. Rekordmange skogbranner rammet de fleste landene i den sørlige delen av kontinentet.
Mellom 2010 og 2019 registrerte Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) 38 hetebølger som tok livet av over 70 000 mennesker, noe som gjør disse til de dødeligste katastrofene i denne perioden. På grunn av datamangel er det høyst sannsynlig store mørketall.
Ved slutten av århundret anslås det at dødsfall fra ekstrem varme vil være sammenlignbare i omfang med alle kreftformer eller alle infeksjonssykdommer. I tillegg vil det være svimlende ulikt fordelt, der mennesker i fattigere land vil være svært overrepresentert blant de som rammes.
Les mer om andre utfordringene verden står overfor i 2023: