
Nettverk etter soning
Nettverk etter soning er et tilbud til tidligere straffedømte som er på vei tilbake til et nytt liv.
Nettverk etter soning er et tiltak i Røde Kors som hjelper de som vil ut av kriminalitet og rus.
Faren for tilbakefall til kriminalitet er størst det første året etter løslatelse.
Det er derfor veldig viktig med et godt støtteapparat rundt straffedømte i denne perioden, og i overgangsfasen mellom soning og løslatelse. Det er et stort problem at de som har vært mye i fengsel ofte ikke kjenner så mange "vanlige" mennesker med interesse og kompetanse på helt vanlige ting.
Landsdekkende tilbud
Deltakeren kobles med en frivillig fra Røde Kors. Den frivillige er samtalepartner og støttespiller for deltakeren i en overgangsfase. Tilbudet er landsdekkende og er litt ulikt organisert fra sted til sted og omfatter blant annet: En-til en oppfølging, aktiviteter på fritiden, arbeidstrening og hjelp med å skaffe arbeid, gjeldsproblematikk og privatøkonomi og et eget prosjekt for unge løslatte.
Målet med Nettverk etter soning er å gi straffedømte en sjanse til å øke sin livsmestring, og bidra til at de kan etablere et liv som ikke er styrt av kriminalitet og rus.

Les også: En ny start med Røverkaffe
Humanitære utfordringer
Det er i overkant av 3600 fengselsplasser i Norge, fordelt på 33 fengselsenheter, med totalt 58 fengsler. I underkant av 70 prosent av plassene er i fengsler med høyt sikkerhetsnivå1.
I løpet av 2020 ble det løslatt 4911 personer fra fengsel mens 5734 personer gjennomførte forskjellige type straff i samfunnet.
De løslatte har større problemer enn normalbefolkningen på områder som: Oppvekst, fysisk og psykisk helse, rus, arbeid, utdanning, bolig, økonomi og forholdet til venner og familie.
Samarbeidsparter og bidragsytere
Hovedsamarbeidspartner for Røde Kors Nettverk etter soning er Kriminalomsorgen og det enkelte fengsel og friomsorgskontor. Ellers er det etablert samarbeid med blant annet: Kommuner sentralt samt kommunenes tjenester innen skole, Nav og barnevern. I tillegg samarbeides det med Konfliktrådet samt en rekke private aktører.
Aktiviteten mottar økonomisk støtte fra Kriminalomsorgsdirektoratet, Helsedirektoratet, Miljødirektoratet, Politidirektoratet, Barne -, ungdoms- og Familiedirektoratet, NAV, Kommune, samt næringsliv, stiftelser, legater og fond.