Klimaendringer og vår beredskap
Jordskred i Jølster, lyngbrann i Trøndelag i januar, plutselig og lokal flom i Skjåk –et sted på grensen til å bli kategorisert som ørken.
Flere vil trenge hjelp
Vi tror flere vil trenge vår hjelp, både vår kompetanse på søk og redning, men også for å bistå ved brann, evakuering, flom og oppgaver det offentlige ikke vil kunne utføre i en akuttfase. Hjelpekorpsere er den operative spydspissen, og det vil vi fortsette å være, men hva betyr dette for våre forberedelser? Hva når vi må forberede oss på det uventede i større grad enn i dag.
–Vi opplever endringer rundt oss, der naturkreftene viser seg kraftigere, mer voldsomt og på steder der det ikke finnes beredskap for dette i dag. Et villere og våtere vær i kombinasjon med økt bruk av naturen, økt global mobilitet og nye måter å bruke naturen på.
Egen responstid
Hvor lenge er det siden din lokalforening eller hjelpekorps sin beredskapsplan ble revidert? Kanskje må dere gjennomføre en ny Risiko og sårbarhetsanalyse. Stemmer Røde Kors sin plan med virkeligheten, og ikke minst med nødetatene og kommune/fylkeskommunale planer? Tør vi se på vår egen responstid, utdanning og for ikke å snakke om utstyr. Dette er tanker alle nivå i organisasjonen må gjøre seg i årene som kommer, og griper langt inn i prosessen Røde Kors mot 2030 –hvordan organiserer vi oss for best å møte framtidens utfordringer.
Vi bør ikke la politikerne slappe av, fortsatt beredskap i alle deler av vårt lange land er for viktig til det.
Kommunen har også ansvar for sikkerheten
Min oppfordring er å ta med rapporten inn i beredskapsutvalget og i dialogen med nødetatene. Still spørsmål om hvordan vi kan være en ressurs for å hindre og lindre nød og bistå i hendelser som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner. For en kommune er det for eksempel sykehjem som blir isolert pga flom eller ras, eldre som bor hjemme og snør inne. Kommunen har også ansvar for sikkerheten til alle som befinner seg i kommunen, så hva betyr økt utfart, er det områder i kommunen der det hentes mange skadde? Når kommunene legger tilrette for økt bruk av naturen, har de redningsaksjoner og samarbeid med politi og frivillige redningsressurser i planene? Hva tenker politiet om utviklingen i kommunen? Bidrar vi med riktig informasjon til AMK, eller vet vi egentlig ikke hva de vil vite av oss når vi melder inn en skade? Hva betyr dette igjen for oss som organisasjon, hva må vi satse på? Beredskap er et felles anliggende.
Inviter alle politikere
Sett beredskap som tema på RKuka til høsten, inviter alle politikere i kommunen til stand med tema beredskap. Personlig beredskap, eller fokus på hva vi som beredskapsorganisasjon kan tilby både kommunen og nødetatene. Sikkerheten til de som bor og ferdes i kommunen er et kommunalt ansvar.
Nasjonalt har vi fokus på å styrke den frivillige redningstjenestens posisjon og ikke minst gjøre vårt for å sørge for finansiering. Der er både midler til uniformer, strategisk pott, hjelpekorpsløftet, men ikke minst at hjelpekorps nå er inne i fastgiverordningen viktige midler for å nå målet. Det viser at vi som organisasjon tar viktige grep selv, nå blir det opp til myndighetene å følge opp med tiltak som fortsatt fullfinanisert og gratis nødnett også videre inn i framtiden.
Vi bør ikke la politikerne slappe av, fortsatt beredskap i alle deler av vårt lange land er for viktig til det.